LA OSS BLI: Titusener av EU-tilhengere demonstrerte i London i helgen mot at Storbritannia skal gå ut av EU. Nå må både briter og nordmenn forberede seg på Brexit. Photo by Gail Orenstein/NurPhoto
LA OSS BLI: Titusener av EU-tilhengere demonstrerte i London i helgen mot at Storbritannia skal gå ut av EU. Nå må både briter og nordmenn forberede seg på Brexit. Photo by Gail Orenstein/NurPhotoVis mer

Hva Brexit betyr for oss

Brexit kan bety store endringer for både norsk økonomi og EU-tilknytning, uansett hvilken modell britene velger.

Kommentar

Det er fortsatt enkelte som drømmer at politikerne kan snike seg unna folkeavstemningen og la Storbritannia bli i EU. Det er ikke en så fjern tanke som det kan høres ut. Både juridisk, økonomisk og politisk er en exit så komplisert at det kommer til å bli en uhyre krevende prosess, som attpåtil kan velte den britiske unionen.

Men enn så lenge må vi anta at en ny regjering før jul en gang vil henvise til artikkel 50 og formelt starte arbeidet med å ta Storbritannia ut av EU. Det betyr at lovgivningen er som før til utgangen av 2018, men i praksis har startskuddet allerede gått, også for norsk næringsliv.

Brussel-ekspertene i Geelmuyden Kiese, Paal Frisvold og Gunnar Mathisen, var raskt ute før helgen med en første skisse over mulige konsekvenser Brexit kan få for Norge på ulike områder. Det avhenger selvfølgelig av hvilken tilknytningsmodell Storbritannia velger.

Det har vært mye snakk om det britene kaller «Norgesmodellen», det vil si EØS. Leave-generalen Boris Johnson ønsket seg angivelig en slik løsning, men han er som kjent ute av løpet. Verken Theresa May eller Michael Gove, som nå er mer sannsynlige kandidater til å overta etter Cameron, er begeistret for det GK-teamet til og med omtaler som «kolonimodellen». Dessuten mener EU at EØS-avtalen ville bli altfor sjenerøs for Storbritannia og følgelig må reforhandles. Det er bare en av flere grunner til at det ikke nødvendigvis er positivt å få en økonomisk kjempe på vår side. EØS-avtalen har funket nettopp fordi vi er små og lydige, vil de fleste være enige om, enten de liker avtalen eller ikke.

Alternativ til EØS er flere, ikke minst bilaterale avtaler a la Sveits, og i likhet med utenforlandet Norge, er sveitserne også håpefulle når det gjelder hva Brexit skal bety for dem. Men for britene vil også dette alternativet innebære å avgi suverenitet til EU i en eller annen form.

Mange Leave-velgere vil trolig føle seg skuffet når de innser at Brexit ikke gir den selvråderetten de håpet på. De må også belage seg på å betale nesten like mye for den samme markedsadgangen. Goves tro på adgang uten betaling, er selvsagt nonsense.

Brexit kan bety tilbakeskritt på områder hvor EU er mer progressiv enn Storbritannia. Det gjelder blant annet klimapolitikk. Trolig må Paris-avtalen justeres. GK spår at EU-landene vil måtte revurdere sine utslippsmål, og at usikkerheten vil føre til mindre satsing på fornybar energi. Brexit kan også få betydning for konkurransevilkårene for petroleumsnæringen og offshoresektoren.

Selv om EØS ikke omfatter landbruk og fisk, er avtalen trolig den beste løsningen for norske fiskeriinteresser, både i og utenfor UK, og det eneste alternativet som sikrer fortsatt adgang til et av næringens største markeder. Andre modeller vil kreve nye handelsavtaler. På dette punktet tipper jeg enkelte på nei-siden i Norge har en annen vurdering.

Et hovedargument for Leave-kampanjen var å stanse fri flyt av arbeidskraft. Innstramninger kan det bli, om ikke full stans. Michael Gove er en av mange som liker det australske poengsystemet, som slipper inn høyt utdannet arbeidskraft med jobb, mens andre raskt siles ut.

Det kan britene bare glemme, ifølge EU; hvis de vil ha full markedstilgang, må de også akseptere fri flyt av arbeidskraft fra EU og EØS.

Finansmarkedet reagerte i sjokk på Brexit, og finansfolket i City har fortsatt grunn til å være urolig for posisjonen som Europas finanssentrum. Allerede har store banker varslet at de vil flytte arbeidsplasser ut av London til kontinentet. En EØS-avtale er den eneste som sikrer «business as usual».

Verken finansmarked eller næringsliv liker uro og uforutsigbarhet, noe Brexit har skapt til gagns. Derfor må man nok lete med lupe etter optimistiske vurderinger fra den kanten. Samtidig, er det noe de er flinke til, så er det å tilpasse seg en ny virkelighet, og akkurat nå kan det se ut som de er raskere med å legge sjokket bak seg og se fremover enn politikerne er.

Et lite sjokk skapte også Gunnar Mathisen da Brexit-rapporten ble presentert i et fullpakket lokale i Oslo en fredag i feriestarten. Han spådde at Norges tilknytning til EU ville endres som følge av Brexit, og at det kunne bli behov for en norsk folkeavstemning i 2019 etter britenes exit. Spådommen ble møtt med et spontant og ektefølt gisp.

Innen den tid har trolig flere EU-land avholdt folkeavstemning og situasjonen er kanskje en helt annen. Det eneste som er sikkert er at EU kommer til å ha andre bekymringer fremover enn konsekvensene for lille Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook