Hva er best i kampen mot omskjæring?

OMSKJÆRING: Som svensk forsker på spørsmålet om kvinnelig omskjæring blant somaliere i eksil har det vært spennende å lese en del av debatten om somaliere i Norge. I hvilken grad fortsetter de å omskjære jentene sine?

Professor Aud Talle har gjort en intervjustudie med somaliske kvinner i Norge der hun har lyttet til hvordan de selv beskriver sin innstilling til kvinnelig omskjæring. Hvordan deres motstand har vokst fram og hvordan de opplever lettelsen over å slippe å utføre omskjæring på døtrene sine etter å ha flyttet til Norge. Som støtte for oppfattelsen sin kan de hente argument fra islam og vise til norsk lov.

Talles forskningsresultat ligger helt i linje med min egen forskning blant svenske somaliere. En sterk og utbredt motstand har vokst fram i Sverige. Kjernen i motstanden går ut fra en ny tolkning av islam. Disse argumentene kan også brukes om det skulle komme press om omskjæring fra slekt i hjemlandet. «Nei, jeg kommer ikke til å omskjære døtrene mine, for det strider mot islam. Og dessuten kan jeg komme i fengsel om jeg gjør det.»

I Sverige har to tilfeller av ulovlig kjønnslemlestelse nådd domstolen og ledet till fengselsdom. Det viser at systemet fungerer. Ennå et tegn på at systemet fungerer er alle de politianmeldelser som har ledet til utredning og som har klargjort at omskjærelse ikke har forekommet. I Sverige har vi flere tilfeller av tvangsundersøkelser av jenters kjønnsdeler der det har vært mistanke om ulovlig kjønnslemlestelse. Ikke ved noe tilfelle hadde det skjedd inngrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Situasjonen i Danmark forsterker bildet. I mange år har man på visse steder der gjennomført generell helsekontroll av avkledde barn i forbindelse med skolestart. En av de ansvarlige barnelegene beskrev for noen år siden at nesten alle somaliske jenter hun undersøkte på 90-tallet var omskjært, «men ikke deres yngre søstre som hadde vokst opp i Danmark» (BT 31/01-2003). Det interessante er at Danmark ikke innførte forbud mot omskjæring av jenter i utlandet før 2003. Denne overlegen hadde altså kunnet finne flere tilfeller av omskjærte dansk-somaliske jenter uten at noen kunne tiltales for det. Likevel valgte de somaliske foreldrene i Danmark å avstå fra omskjæring av døtrene sine.

Ingen påstår at alle afrikanske jenter i Skandinavia går frie fra omskjæring. Men det er kanskje på tide å våge å løfte fram hvor fort forandringen har skjedd i de aktuelle innvandrergruppene. Sjokkrapporter om store mørketall av omskjærte jenter kan synes som et viktig steg i arbeidet mot kvinnelig omskjæring. Kanskje er det helt motsatt. Om vi tenker oss en familie der en av foreldrene lurer på om datteren bør omskjæres eller ikke – hvilket budskap gjør jenta tryggest: Overskrifter om at massevis av norske jenter fortsatt omskjæres eller kunnskap om at omskjæring i og med migrasjonen overgis av de fleste?

Det går an å være på vakt og ha retningslinjer for hvordan samfunnet skal håndtere mistenkte tilfeller, uten at vi samtidig påstår at massevis av jenter omskjæres. Den beste beskyttelsen for jentene som fortsatt virkelig risikerer omskjæring er at foreldrene deres får vite hvor mange av deres landsmenn som har overgitt tradisjonen.