TØRR ÅKER I MOTLYS: Midt i tropesommeren, er det selvsagt noen festbremser som aldri gir seg: Bøndene. De klager og klager. Men de overlevde den beryktede 1947-sommeren, så da klarer disse sytehønene denne også. Foto: NTB Scanpix
TØRR ÅKER I MOTLYS: Midt i tropesommeren, er det selvsagt noen festbremser som aldri gir seg: Bøndene. De klager og klager. Men de overlevde den beryktede 1947-sommeren, så da klarer disse sytehønene denne også. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hva er det de sutrer etter?

Varmt eller kaldt - bøndene klager uansett.

Meninger

Bøndene klager. Nå vil de ha kompensasjon. For mye sol, sier de. Og tørke. Har disse folka hørt om Afrika? Da kan vi snakke om tørke, da. Sutre, sutre. De snakker som om de har vært utsatt for en katastrofe av bibelske dimensjoner. Sju magre år på rad. Vi snakker tross alt om en liten sommerferie. Som har kommet fellesskapet til gode. Alle jubler over sola, men ikke disse luseknekkerne der ute i åkeren. De står som fugleskremsler i hard vind og fekter med armene. Grinebitere. Traktortreiginger. Fjøsfurtere.

Vi andre har levd med regnvær i sommerferien så lenge vi kan huske. Har vi forlangt kompensasjon for tapt fritid? Ånei, vi biter i oss det som kommer. Bøndene klager uansett. Det er alltid noe galt. For mye sol, for mye regn. For kaldt, for varmt. Nå må regjeringen gjøre noe, liksom. Bortskjemte busserull-bajaser. Tenker ikke på andre enn seg selv. Bilder av glade barn som bader og koser seg i uke etter uke preller av på dem. At folk endelig kan feriere i hjemlandet uten å drukne i regn og våte sokker, bryr ikke disse surrehuene.

Skulle tro bøndene er de eneste som jobber. Nå sparer de jo penger på jordbruksvikarer. Siden det ikke fins verken fôr eller korn, kan de jo bare skygge banen og dra på ferie. Og beholde pengene de har gjemt i låveveggen. Hva klager de etter? Det er vi andre som burde furte. Det har jo tross alt vært både skyer og regn i sommer. Naboen, for eksempel, inviterte til hagefest. Ikke før var gjestene kommet, så styrtet regnet ned. Alt ødelagt. Fire timer med høljeregn, så var det over. Da var alle gått hjem. Men jeg vedder på at bøndene jublet.

I flere timer ventet vi på måneformørkelse. Men da var det overskyet. Vi så ikke den forbaskede månen før den nesten var gått ned. Makan. Det er sånn de vil ha det. Regn og skyer. Får de ikke det, begynner de å grine og vil ha penger av staten. Dyrke seg selv, det kan de. Bare vent til jordbruksoppgjøret. You ain’t seen nothing yet.