(Dagbladet): — Hei, Maria, dette var gøy! Jeg, Holmsbu, er identisk med januarvinneren i 2012, og 2013, skriver Jan I. Sørensen, som dermed er kåret til januarpoet i Diktkammeret tre år på rad.
Diktet som utkrystalliserte fra en ellers sterk januarfinale er «Månebrev».
Tap av søster
— Vil du fortelle litt om diktet?
— Tja, hva slags dikt er dette — et metadikt, kanskje? Om at uansett, så er levd liv, tøffere enn diktet liv, drømt liv, jugd liv? Ja, noe sånt, sier Jan.
— Livet selv skriver i blod, nerver, og tårer. Diktkonklusjonen, «Det er alt det hvite / som bekymrer meg» handler kanskje om å fylle ut det meningsløse hvite arket med ... ja, hvem vet hva? Diktet risper nok i noen gamle, og kanskje noen ferske sår, men er ikke egentlig hektet på en konkret referanse.
Han ga ut diktboka «Ingenstedet» på det lille Alm forlag i fjor sommer.
— Den handlet om en liten gutts opplevelser rundt en lillesøsters død på 1960-tallet. Tidlig i januar gikk en storesøster bort. Jeg ser at de diktene jeg postet i januar er noe preget av dette, sier Jan.
Tilfeldigheter og timing
Han benytter januaranledningen til å takke alle som holder Diktkammeret levende og mangfoldig, og gode penner og penninner på Diktkammeret.
— Hva er det med nicket som kamuflerte deg så godt, Holmsbu, holder du til der?
— Fint der om sommeren, og jeg bor bare et fiskesprett unna — hehe, en halvtimes busstur, da.
— Enn Jan og januar, hva er greia?
— Tilfeldigheter, tilfeldigheter, en god del flaks — og god timing, selvfølgelig!
Les juryens kommentar:
Uro og undring
Visse dikt, ja, kanskje mange dikt, har denne spesielle eigenskapen ved seg, at ein nærmer seg dei med varsemd og respekt. Det er noko ved deira merkverdige dobbelheit av heilskapleg autoritet og sårbar skjørheit som gjer at ein nesten er redd for å røre ved dei. Dette brevet har ein slik karakter. Det formulerer eit bilde av den som talar i diktet, eit eg. Kanskje er diktet skrive i måneskin, kanskje er det retta til månen? Kanskje viser tittelen til eit snev av lunatic atmosfære. For det er ikkje ein enkel tekst å ta til seg eller tolke. Bare dei to førte linjene skapar uro, frykt og undring. Det høyrest skummelt ut å ha bier summande rundt hovudet. Men det at dei har roser i kinna er jo openbart litt formildande? Og ganske fantastisk, surrealistisk, naivistisk? Jau, men dei neste linjene dreg absolutt ikkje diktet i nokon hyggeleg naivistisk lei. Rett nok snakkar biene, eller dei summar orda fram. Men det dei summerer er: «Du ser ikke bra ut». Sjølv ser dei mørkt ut vindauget.
Så skjer det eit vendepunkt i diktet. Og det skjer i form av eit uhyggeleg sterkt poetisk bilde, som poeten formulerer slik:
Arrene som en gang knivet
om huden min
Snur me på orda, får me: hud, kniv, arr. At dette er ein bodskap om ei sjølvskadingssoge vert forsterka av den neste linja: «ligger trygt i skuffen». Det kan tyde på at eg-et i diktet har vunne kontroll over denne typen handling. Ser lysare på tilværet; «har en sol i panna». Godt tenkjer me, der me spente les oss nedover diktet og egets historie. Men diktet sluttar ikkje med ro og velvære. Det er noko som vekker ei uro og otte. Kva det er, er kanskje openbart, kanskje ikkje. Alt det kvite. Er det uskylda? Huda? Snøen? Lyset? Brudekjolen? Eller det ventande blanke arket?
For juryen,
Helge Torvund
DIKT I DAGBLADET:
Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret.
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner
DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011)
