Hva er det med mor?

Et anstendig og velturnert drama.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| BOK: Det eneste vi vet hjelper mennesker med traumer, uttalte en kjent psykiater, er å få dem til å prate om det. Så åpenbart, og så vanskelig.

Hovedpersonene i Monica Isakstuen Stavlunds debutroman tier om grufulle opplevelser. Mora tier og sønnen tier. Det får skremmende ringvirkninger.

Romanens Aleksander har vokst opp med en psykisk knekt mor. Som ung overlevde hun en bilulykke som drepte kjæresten. Ni måneder senere ble Aleksander født. Hele barndommen tok han vare på moren. Vernet om henne. Ulykken snakket de ikke om.

Nå er Aleksander voksen og venter selv barn. Han tier fremdeles om den syke moren som endte med å skjære av seg tungen. Han tror han har kontroll. Så ringer en fremmed og forteller Aleksander at faren hans nettopp er død. Døde ikke han i kollisjonen? Konfrontasjonen med sannheten om faren, og moren, blir voldsom og smertefull.

Språklig sett er ikke romanen veldig dristig. Tematisk er den det. Handlingen er så dramatisk at en såpeserieregissør ville gnidd seg i hendene. Men Stavlund blir ikke spekulativ. I all hovedsak håndterer hun både fortellingen, der flere av aktørene kommer til orde, og tematikken, godt. Romanen jobber seg langsomt fram mot avsløringen — en sannere fortelling om fortida.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer