||| DEN 25. JUNI 1950, for 60 år siden, brøt krigen løs i Korea. Bare fem år etter verdenskrigens slutt ble den kalde krigens trusler til virkelighet. Katastrofen var enorm, landets ødeleggelse total, våpenhvilen er aldri avløst av en fredsavtale, og sårene etter krigen er ennå ikke leget. Etter krigen ble Korea offer for verdens fortsatte ideologiske deling. Da Sovjetunionen brøt sammen, Tyskland og Europa atter ble samlet, og Kina åpnet for markedsøkonomien, fastholdt de koreanske statene status quo. Sør-Korea er i dag en av de asiatiske tigrene, et økonomisk mirakel, mens Nord Korea er offer for en feilslått politikk, både sin egen og omverdenens.

Hva er det med Nord-Korea? Et kommunistisk land ledet av et familiedynasti, et land nesten totalt lukket for omverdenen, og tilsynelatende upåvirket av globaliseringen. Et politisk system som er blitt dømt nord og ned og på grensen til sammenbrudd de siste 20 årene, men som fortsetter på trass. Et land som kanskje er inderlig likegyldig sett fra Norge, men som allikevel opptar oss en del.

VI ER IKKE ALENE om å vite lite. En tidligere sjef for CIA i Sør-Korea uttalte nylig at Nord-Korea er den amerikanske etterretningstjenestes største fiasko. I gammel tid ble Korea kaldt eremitt-kongedømmet i Øst, og Nord-Korea har fortsatt som nettopp dét. Det går sjelden en uke uten at vi kan lese, høre eller se noe om Nord-Korea, en mediedekning som stort sett utelukkende er negativ. I ett og alt framstår landet som et kontrastbilde, vår motsetning. Landet er fattig, har en styreform som få begriper og nesten alle tar avstand fra, de ser ut til å ha en aggressiv natur, for tross fattigdom fortsetter de med å bygge opp de militære styrkene og virker dermed truende. Et av de land som vi i vest har avskrevet som utenfor pedagogisk rekkevidde.