Hva er det med norsk skole?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet har lenge utmerket seg ved å ha lite kunnskap om norsk skolepolitikk. Akkurat som skolen lenge har satset på allmennlæreren som var ment å skulle undervise like godt i alle fag, har Dagbladet satset på «allmennjournalisten» som skal kunne skrive like innsiktsfullt om alle saker.

Det har ikke vært noen suksess i skolen.

Det ser heller ikke ut til å fungere i Dagbladet.

I avisen for 4.desember gjør Gudleiv Forr et lite vellykket forsøk på å analysere årsakene til de dårlige resultatene for norsk skole ifølge den såkalte PISA-undersøkelsen.

PISA-undersøkelsen har studert ferdighetene til et representativt utvalg av de som var 15 år i 2006. Dette er ungdommer som begynte på skolen i 1997 og altså har blitt undervist etter læreplanen av 1997, L97 (eller Reform 97). For dem var det bl.a. forbudt å lære å lese og skrive fra 1.klasse – det skulle «gradvis» skje fra 2.klasse.

Reformen Kunnskapsløftet, som ble vedtatt i forrige stortingsperiode etter forslag fra Bondevik II-regjeringen, blir gradvis innført fra 2006. Den kan altså ikke være årsaken til 15 år gamle elevers svake prestasjoner samme år.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer