REDNINGSMENN ELLER SKURKER?: Sjefen for Vamps plateselskap sammenlikner den reklamefinansierte gratistjenesten til Spotify-grunnleggerne Daniel Ek og Martin Lorentzon med fildelingstjenesten The Pirate Bay. Foto: SPOTIFY
REDNINGSMENN ELLER SKURKER?: Sjefen for Vamps plateselskap sammenlikner den reklamefinansierte gratistjenesten til Spotify-grunnleggerne Daniel Ek og Martin Lorentzon med fildelingstjenesten The Pirate Bay. Foto: SPOTIFYVis mer

Hva er det med norske plateselskap og Spotify?

Bakstreversk strategi å boikotte musikktjenesten, mener Dagbladets kommentator.

||| — Spotifys reklamestreaming er som The Pirate Bay i ny forkledning, sa daglig leder Jan Paulsen i MajorStudio til Aftenposten før helga.

Plateselskapsdirektøren applauderte at gruppa Vamp trekker seg fra den populære musikktjenesten, som tilbys både i en reklamefinansiert gratisversjon og en abonnementsversjon. Vamp blir hos den norske konkurrenten Wimp, som er en ren abonnementstjeneste.

Å SAMMENLIKNE SPOTIFY med verdens største piratnettsted er ganske friskt. Vi snakker om en lovlig, kommersiell musikktjeneste som har de fire store, internasjonale plateselskapene inne på eiersiden, og helhjertet støtte fra blant andre vederlagsorganisasjonen TONO.

Det hører også med til historien at Spotify har langt flere betalende brukere i Norge enn Wimp.

Men flere uavhengige norske plateselskap har likevel trukket seg ut, i en slags særnorsk boikottaksjon. Etter hva jeg kjenner til, er dette foreløpig et rent norsk fenomen. Selskapene er frustrerte over at den annonsefinansierte gratistjenesten kaster lite eller ingen ting av seg, og foreløpig ikke beriker andre enn Spotifys eiere.

Men Spotify ser gratisversjonen som en rekrutteringsplattform for betalingstjenesten, og vil ikke la seg presse til å endre forretningsmodell. Selskapet er tydelig på at den annonsefinansierte versjonen aldri vil kaste av seg i samme grad som betalingsversjonen. Samtidig begynner det allerede å komme rapporter om artister som nå får større utbetalinger fra Spotify enn fra nedlastingsbutikken iTunes Store.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er et klassisk eksempel på det som i nettøkonomien kalles en freemium-modell, der gratisprodukt og betalingsprodukt spiller sammen. Norske plateselskap er selvsagt i sin fulle rett til å mene at en slik modell ikke er bærekraftig, og til å mene at en modell der musikken kan konsumeres gratis svekker oppfatningen blant brukerne av at innspilt musikk har en økonomisk verdi.

MEN HVA OPPNÅR DE helt konkret ved å trekke seg ut? Lite annet enn å fjerne sine artister fra en tjeneste nettbrukere over hele verden har omfavnet — i mange tilfeller i stedet for ulovlig fildeling. Spotify er i en tidlig etableringsfase, og ingen vet om eller når tjenesten vil bli en vesentlig inntektskilde for den jevne artist og plateselskap.

Men å melde seg ut, allerede nå? Det er høyt, bakstreversk spill — særlig i en tid da plateselskapene trenger å vise sine artister at de fortsatt er deres beste rådgivere.

DET ER JO PLATESELSKAPENE som sliter i det digitaliserte musikkmarkedet, mer enn artistene. En masterstudie (.pdf) utført av siviløkonomstudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved Handelshøyskolen BI, viser at plateselskapene taper inntekter, mens gjennomsnittsmusikeren har hatt en inntektsvekst på 66% etter de siste ti årene med digitalisering og internettutvikling.

Veksten skyldes økte inntekter fra konserter, innsamlede vederlag og støtteordninger fra staten fra 1999 til 2009.

PÅ ARTISTHOLD påpekes at det er et lite sjikt av de mest populære artistene som har stukket av med brorparten av inntektsveksten, og at utgangspunktet for den beregnede inntektsdoblingen var et heller stusslig gjennomsnitt på 88.000 kroner i året.

Likevel må det være nyttig for den videre debatten at vi får korrigert elendighetsbeskrivelsen med en bekreftelse av det ikke primært er nettets og digitaliseringens skyld om artister sliter med å få endene til å møtes.

Den ubehagelige sannheten er jo at det er alt for mange som tror de kan leve av å lage musikk i Norge, akkurat som det er alt for mange som prøver å leve av å skrive bøker.

FRA PLATESELSKAPENE er reaksjonen på BI-undersøkelsen forutsigbar: Uten sterke plateselskap og andre bakmenn til håndtere oppgaver som artistutvikling, innspillinger, promotering og markedsføring, er artistene i trøbbel selv om de tjener litt mer penger. Det kan være mye sannhet i det, men det er ikke gitt at jobben må gjøres av dagens plateselskap.

På samme måte som forlag og mediebedrifter, må plateselskapene legitimere sin posisjon i den nye kulturøkonomien — snarere enn å forsvare sin posisjon i den gamle.