Hva er det med Russland?

For en norsk ikke-ekspert er det ikke godt å bli klok på vår store nabo i øst. Selv om Norge har grenselinje med Russland, føles den kulturelle og mentale avstanden til dette veldige landet ofte enorm. Hva er det med Russland?

Foredragsholder

Kulturelle konflikter

- Russland utgjør et kulturelt veikryss. I en periode var landet under bysantinsk påvirkning. Så var vi under tartarene. Peter den store trakk Russland i retning Europa, mens kommunismen i forrige århundre ødela det tynne laget av europeisk kultur som fantes. Dermed er det den dag i dag et problem at Russland ikke helt vet hvor hun hører hjemme eller hva hun er, sier Grigorij Pomerants til Dagbladet.

  • Flyttet til Moskva som barn, men ble ikke godtatt av sine jevnaldrende. Skoleflink.
  • Medlem i kommunistpartiet 1943. I den sovjetiske hær under 2. verdenskrig, såret to ganger.
  • Sparket ut av partiet etter krigen og arrestert. Plassert i fangeleir under Stalin.
  • Fikk amnesti da Stalin døde i 1953. Tvunget til et liv som bibliotekar.

    POMERANTS BLE FØDT et halvt år etter Sovjetunionen. Han har fått føle hele forrige århundres dramatiske hendelser i vårt største naboland tett på kroppen. Som jøde, som soldat, som politisk dissident og fange, som undergrunnsintellektuell - og som bibliotekar. I disse dager kommer for første gang Pomerants' tekster i norsk oversettelse - og nordmenn kan dermed få et innblikk i en av Russlands fremste kulturfilosofers tenkning i boka «Utgang fra trancen» (Cappelen).

    Russlands jakt på seg selv og sin egen identitet etter kommunismen gir foreløpig forskjellige svar og løsninger, ifølge Pomerants.

    - Noen prøver å finne det de mistet med kommunismen i den ortodokse kirken, og har altså vendt seg mot religionen. Andre prøver å skape en egen kulturverden basert på det Russland som en gang var. Russere har vent seg til at Russland er et stort imperium. At dette imperiet har gått i stykker, er sårt for mange.

    - Og da vender mange seg mot nasjonalismen, strømninger nasjonalisten Vladimir Zjirinovskij vet å spille på?

    - Zjirinovskij uttrykker disse tankene i sin mest vulgære form. Men det eksisterer mer forfinede tanker om et russisk kulturfellesskap også i kretser av intelligentsiaen. Som Aleksandr Lebed har sagt: «Den som ikke sørger over at unionen har gått i stykker, har ikke hjerte. Den som vil tilbake, har ikke forstand.»

    POMERANTS MENER Å SE to mulige veier for Russland framover, og at valget står mellom europeisering og amerikanisering.

    - Man finner begge deler i dagens Russland. På det vulgære nivået er det en veldig fascinasjon for USAs massekultur. I mer tenkende samfunnslag orienterer mange seg mot Europa: mot det Russland som fantes før revolusjonen i 1917.

    - En galopperende og liberalistisk markedsøkonomi tyder på at amerikaniseringen er på frammarsj, i alle fall på det økonomiske området?

    - Innføring av markedsøkonomi var ikke til å unngå i Russland. Men forskjellen i de to orienteringene ligger på det kulturelle feltet, og i hvilke kulturelle mål man setter seg. Man kan enten ha som mål å gjenopprette forbindelsen til Europa og bli en stemme i Europa, eller man kan prøve å bli en del av den globale klisjeen som amerikanisert massekultur innebærer.

    - Hvilken retning er i framgang blant folk flest i dagens Russland?

    - Massen engasjerer seg stort sett i Amerika-retningen, i nasjonalisme eller i religiøs ortodoksi.

    NYLIG SKJEDDE DET FØRSTE demokratiske maktskiftet i russisk historie. Boris Jeltsin gikk av som president. Vladimir Putin tok over - etter et demokratisk valg. Er Putin rett mann til å lede Russland inn i det 21. århundre?

    - Det er et vanskelig spørsmål. Jeg har et lite håp til Putin, og til at han kan skape en viss orden i Russland. Men jeg er samtidig skeptisk. Putin er veldig ung og energisk, og det virker som om han overser en del moralske oppgaver og problemer i den rollen han nå har fått. For eksempel i forhold til Tsjetsjenia. Forholdet mellom Russland og Tsjetsjenia er uhyre problematisk, og begge parter har gjort feil. Men Putin plasserer all skyld på Tsjetsjenia, og mener derfor han kan gjøre ting mot landet som moralsk ikke er holdbart.

    Pomerants mener Putins popularitet i stor grad er bygd på sjåvinisme og en tro på at Putin er mannen som kan gjenoppbygge Russlands stolthet.

    - De russiske grensene er mer beskyttet med Putin. Omtrent som Israels grenser mot sine naboer.

    - Vil Russland lukke grensene og vende seg innover mot seg selv, eller orientere seg utover med Putin?

    - Det er ikke opp til Putin alene å bestemme. Men tendensen til lukkethet er forsterket i det siste.

    - Og det er når Russland lukker seg og vender seg mot seg selv at resten av verden blir lettere nervøs...

    - Jeg tror ikke Putin har evnen til å skape et nytt, stort russisk imperium - selv om han muligens drømmer om det. Russlands framtidige utvikling er bare mulig innenfor et moderne økonomisk og teknologisk rom. Putin kan muligens lykkes i å undertrykke den politiske opposisjonen i Russland og gjøre landet til en slags politistat, men han kan ikke gjøre Russland uavhengig av verdensøkonomien.

    RUSSLAND MANGLER fullstendig demokratiske tradisjoner. Det gjør situasjonen vanskelig når demokratiet nå plutselig er innført.

    - Vi har verken demokratiske politikere eller et modent, demokratisk folk. Det finnes spirer til demokratiske partier. Men overgangen fra den gamle til den nye orden var svært brå, og vi må lære av egne feil. Det er det vi gjør nå. Demokrati er øvelse.

    - Er du optimistisk med tanke på Russlands framtid, demokrati og frihet?

    Konfrontert med dette spørsmålet blir den gamle mannen stille og tenker seg om. Lenge. Så:

    - Det er vanskelig å si. Jeg har al-dri mistet min indre frihet, verken i fangeleiren eller under kommunismen. Jeg har kontakt med flere grupper mennesker som er modne til frihet. Antallet slike personer vil øke. Men om deres innflytelse blir sterk nok til å unngå katastrofer, vet jeg ikke. Gir Gud oss nok tid til vekst, skal vi nok klare det.

Grigorij Pomerants Født i Vilnius i 1918. Moren var skuespillerinne, faren bokholder. Jøde.Flyttet til Moskva som barn, men ble ikke godtatt av sine jevnaldrende. Skoleflink.Medlem i kommunistpartiet 1943. I den sovjetiske hær under 2. verdenskrig, såret to ganger.Sparket ut av partiet etter krigen og arrestert. Plassert i fangeleir under Stalin.Fikk amnesti da Stalin døde i 1953. Tvunget til et liv som bibliotekar.
Grigorij Pomerants Født i Vilnius i 1918. Moren var skuespillerinne, faren bokholder. Jøde.Flyttet til Moskva som barn, men ble ikke godtatt av sine jevnaldrende. Skoleflink.Medlem i kommunistpartiet 1943. I den sovjetiske hær under 2. verdenskrig, såret to ganger.Sparket ut av partiet etter krigen og arrestert. Plassert i fangeleir under Stalin.Fikk amnesti da Stalin døde i 1953. Tvunget til et liv som bibliotekar. Vis mer