Nok et rabiat postkort fra den samme gamle elva:

Hva er det med Trygve Hoffnarr og gamle mannfolk, egentlig?

Hør hva de gamle hestene har å fortelle oss.

RONJA OG SNERTEN: Å i Meldal. Samme gamle tullingene i elva, men nye hester på gården. derfor blir det et rabiat postkort igjen, det siste. Foto: Tom Stalsberg
RONJA OG SNERTEN: Å i Meldal. Samme gamle tullingene i elva, men nye hester på gården. derfor blir det et rabiat postkort igjen, det siste. Foto: Tom StalsbergVis mer
Leder

Å i Meldal (Dagbladet):

Samme fine sted. Samme elv. De samme fire. Eldre enn sist. Samme gamle tøvet. Samme faen. Samme gode kaffebar i Å. Nye drivere på den fineste gården. Samme spenning. Nye hester. Samme vald. Samme kan det være, men i år er det litt vemodig å være på den årlige lakseuka i Meldal. Neste år blir det ikke oppdateringer i avisa, den tida er da over for godt. Okay. Samme det. Vi skal ikke dvele ved papiravisas gamle ego, men skriver harmdirrende om pukkellaks. Nei, denne teksten skal være rabiat. Pukkellaks, go home.

Denne sleipe russerfisken må ikke få lov til å ta over norske elever. Heldigvis ser det lovende ut her i Orkla. I år er det foreløpig bare registrert én. Vi håper det blir med denne ene. Nå har det seg slik at i Russland blir denne laksetypen sett på som en god matfisk. Vi leser i Fiskeribladet at i nabolandet kalles den for «gorbusha» som er et kjærlig kalle navn for et vesen med pukkel.

Fiskeribladet skriver også at pukkellaksen opprinnelig hører hjemme i Stillehavet, men at den ble satt ut i vassdrag på Kolahalvøya på 1950-tallet. Den blir ofte påvist i Nord-Norge, men den er nå også tatt langt sør i denne oljekåte nasjonen som rettmessig får pepper fra utenlandske medier om hvordan vi er i ferd med å framstå som Moder Jords ekle fetter. Vi gir oss aldri. Vi vil ha mer. Mere. Mer.

Vi later som om vi er miljøvennlige, men egentlig er vi en flokk grådige skadedyr. Enig? Ikke det, hmm. Da rusler vi tilbake til gapahuken. Elvene våre er på mange måter under et konstant angrep. Ikke bare fra pukkellaksen, fordi vi må ikke glemme de kapitalistiske laksene som dyrkes fram av nasjonens Kgl. Oppdrettere.

Historiene vil kanskje fordømme oss, nei, dømme de folkene som lot oppdrettsnæringen slippe unna altfor billig. Pengene rår. Laksen består? Nei, kanskje den dør ut. Har vi ansvaret for dette?

Nope. Villaksen i Orkla dør ikke for vår hånd, inntil videre. Vi har fisket siden lørdag, Orkla leder. Null fisk. To napp. Noe vin. Nå heldigvis bedre vannføring. Der var det en rugg oppe, brun. Stått her lenge. Snart klar til å gyte. Vi vil nyte. Regjeringen syte. Tenk, vi har politikere som skaper ei patetisk krise på grunn av en bompengekrangel.

Tenk på dette, mens kloden koker. Tenk på dette mens Donald Trump legger inn bud på månen, Grønland, Svalbard, Jan Mayen, Vinderen, Lyngør og Hardangervidda vest. Tenk på dette også når du leser om mannfolk på min alder som er sjofle, ufine og sinte på Greta Thunberg.

Tenk, ei ung jente som får folk som Trygve Hoffnarr & co. til å tenne på alle cruisepluggene fordi hun har en misjon. Hun vil noe annet enn å telle penger. Hva er det med folk, egentlig? Trykker hun på mange ømme tær fordi ingen av oss kan slå oss på brystet og si vi har bidratt mye til å bedre klimaet. Vi har forspist oss. Reist verden rundt som gale.

Med disse ord sier vi skitt laksefiske, godt valg, hilsen Snerten og Ronja: Vrinsk for fred. Vrinsk for gamle bakslengere. Vrinsk for lykke til og god bedring. Vrinsk for neste storlaks. Vrinsk for spey, mark, sluk og reven som kom tassende i går kveld, i skumringstimen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.