GUBBEN MOT STRØMMEN: Todd Rundgren, her med Napster-t-skjorte under Norwegian Wood-festivalen i 2009, er tilbake i landet i helga. I et eksklusivt intervju med Dagbladet lover han solokonserter med både velkjent stoff og «mer sært materiale for komplettistene i salen». Foto: Scanpix
GUBBEN MOT STRØMMEN: Todd Rundgren, her med Napster-t-skjorte under Norwegian Wood-festivalen i 2009, er tilbake i landet i helga. I et eksklusivt intervju med Dagbladet lover han solokonserter med både velkjent stoff og «mer sært materiale for komplettistene i salen». Foto: ScanpixVis mer

Hva er det som får folk til å elske denne mannen så høyt?

Norgesaktuelle Todd Rundgren refser platebransjen og lager YouTube-duettplate.

Det hersker Todd Rundgren-feber i visse kretser. Det eksentriske popgeniet er på vei til Norge.

Kulthelten, stjerneprodusenten, multiinstrumentalisten, humoristen, sangeren og låtskriveren av Guds nåde er en slags hovedgjest på bransjetreffet Bylarm i Oslo.

Under oppholdet skal han samarbeide med elektronikaartisten Lindstrøm og Serena-Maneesh-frontfigur Emil Nikolaisen, dybdeintervjues av Vinduet-redaktør og Todd-evangelist Audun Vinger og spille akustiske solokonserter i Oslo, Bergen og Stockholm.

At han i en alder av 63 år skal hentes fra Hawaii til Norge som forbilde for en ny generasjon musikkelskere, ser Rundgren på med glede og mild undring.

- Det er rart å oppdage det nå, så sent. Jeg burde vært der mye mer! Jeg merker at det er noe på gang. Det er mer unge folk på konsertene. Det er en ny generasjon musikklyttere som er interessert i eldre musikk. Jeg vet ikke om det er fordi de ikke finner ny musikk som er bra nok, eller om det er inkorporert i hvordan unge folk i dag ser musikken, sier han til Dagbladet, i et sjeldent telefonintervju fra hjemmet på den grønne paradisøya Kauai.

I DISSE DAGER er det ganske nøyaktig 40 år siden Rundgren ga ut sitt kommersielt mest vellykkede soloalbum, «Something/Anything?», med hitlåtene «I Saw The Light» og «Hello It's Me». Han er en kreativ kamelon, en musikernes og musikkjennernes artist, en av disse som mange har hørt og likt, men færre virkelig kjenner. Rundgrens sjangeroverskridende produksjon er ujevn, men med mange gyldne øyeblikk. I disse retrotider skulle man tro det måtte være en stadig fristelse å melke dem for alt de er verdt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Rundgren gjør det ikke lett for seg, eller sitt publikum.

Sist han var her, skremte han vannet av de brede lag under Norwegian Wood-festivalen. I stedet for å dra noen av sine mest nynnevennlige og romantiske hitlåter i den fine junikvelden, akslet han den mintgrønne elgitaren og banket gjennom hele «Arena»-albumet, en ganske kompromissløs hyllest til stadionrock. Det skal vi ta som en kompliment:

KOMPROMISSLØS: De som hadde ventet seg romantiske balladeklassikere da Rundgren spilte på Bylarm i 2009, fikk i stedet konseptalbumet «Arena». Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
KOMPROMISSLØS: De som hadde ventet seg romantiske balladeklassikere da Rundgren spilte på Bylarm i 2009, fikk i stedet konseptalbumet «Arena». Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- I markeder der folk kjenner meg, kan jeg utfordre litt mer. Men verden er stor, og man kan ha flere tilnærminger klare. Etter råd fra mitt management har jeg også et mer retropreget program jeg kan hente fram når det trengs.

UNDER SOLOKONSERTENE i Oslo søndag og mandag, Bergen onsdag og Stockholm torsdag blir det mulig for noen hundre heldige å komme tett på låtskriveren og sangeren Rundgren. I Oslo er det i skrivende stund fortsatt billettter til ekstrakonserten på Parkteateret mandag.

- Det blir nok litt mer fokus på ballader og pianoorientert materiale. Med band holder jeg meg mest til gitaren. Jeg er ikke en ordentlig pianist, så det er det mest nerveslitende jeg gjør. Men det blir også en del akustisk gitar. En del velkjent stoff, og en del litt mer sært materiale for komplettistene i salen. Jeg liker slike intime settinger. Ikke alle skjønner humoren min, men jeg liker å ha kontakt med publikum og dra noen vitser. Vi får håpe folk skjønner det.

NYLIG ble det sluppet en remiks av Lindstrøm-låta «Quiet Place to Live», fra det nye albumet «Six Cups of rebel». Remiksen er gjort av Rundgren, det er visstnok første gang den gamle stjerneprodusenten gjør noe slikt. Samarbeidet fortsetter i  Oslo, der Lindstrøm og Emil Nikolaisen fra Serena-Maneeesh er klare med en ny låt det skal jobbes med. Samarbeidsprosjektet virker Rundgren å ha et avslappet forhold til:

- Jeg tror de har jobbet med låten helt fram til nå. Jeg fikk den på mail i går, men den er visst 30 minutter lang! Jeg har hatt så mye problemer med nettet her at jeg at jeg ennå ikke har fått lastet ned hele.

Så slipper Rundgren en aldri så liten verdensnyhet: Hans neste album blir en duettplate.

PROSJEKTET er blant annet inspirert av suksessen til samarbeidet med den gamle Philadelphia-kompisen Daryl Hall i dennes web-tv-konsept «Live from Daryls's House» (se video over til høyre). Man ser kanskje for seg en samling blåøyde soulduetter med Hall og andre store sangere, muligens en Toddsk vri på den store amerikanske sangboka? Men neida:

- Det blir ingen kjente navn. Jeg skal synge duetter med folk som er YouTube-fenomener, og skriver en sang spesielt for hver av dem. Det er min slue måte å sikre at prosjektet blir en suksess. Dette er folk som allerede blir sett på nettet. De fleste duettplatene handler mest om å bevise at du er god nok til å synge med en eller annen. Dette er mye morsommere, sier Rundgren, som åpenbart har tilbragt en del tid på den popuære videodelingstjenesten de siste åra.

PÅ HAWAII: De siste ti åra har Rundgren og kona Michele holdt hus på den grønne paradisøya Kauai på Hawaii. I 2009 åpnet Rundgren hjemmet sitt for 300 fans til arrangementet Toddstock. Foto: Panacea Entertainment
PÅ HAWAII: De siste ti åra har Rundgren og kona Michele holdt hus på den grønne paradisøya Kauai på Hawaii. I 2009 åpnet Rundgren hjemmet sitt for 300 fans til arrangementet Toddstock. Foto: Panacea Entertainment Vis mer

- At den siste tida har vært så bra for meg er blant annet takket være YouTube. Skriver du inn navnet mitt, finner du en masse ting jeg har gjort, tv-show, konserter, alt mulig. Det er sånn folk oppdager nye artister. Jeg har kanskje ikke unyttet det så bra jeg kunne gjort, men det har økt interessen for det jeg gjør.

Plateselskaper og artister som forsøker å fjerne urettmessig publisert materiale fra delingstjenester som YouTube er fullstendig på villspor, mener Rundgren:

-  Det er den typen holdning som har fått platebransjen til å kollapse.

- Man viser en manglende vilje til å omfavne forbrukernes nye medievaner. De har holdt på med det alt for lenge. Vi som artister kan ikke stole på disse monolittene. Det incestuøse forholdet mellom radio og plateselskaper her i USA er bare ett eksempel. Samme hvor mye som utgis av musikk, gir radio deg bare 20-30 sanger. Det måtte bort. Det var tyrannisk, fra et musikalsk standpunkt. Jeg var glad for å se den modellen bryte sammen.

FORRIGE UKE var Neil Young ute og ertet på seg en og annen plateseldskapsdirektør ved å kalle fildeling «den nye radioen». Rundgren, teknologiinteressert netthode siden midt på 1990-tallet, er enig:

- Det er helt riktig. Også historisk har ideen med å lage plater først og fremst vært å promotere livemusikk, som er det du som artist virkelig kan tjene penger på. Splitten som gikk til artisten på platesalg var alltid relativt liten, 10-20 prosent. Konsertbilletter koster mer enn plater, og artisten beholder kanskje 80 prosent. Det snur økonomien helt i artistens favør!

DET ER NOK enkelte i platebransjen som vil bestride dens kollaps, og som har ting å utsette på Rundgrens historieframstilling. Men her er det en outsider og bransjekritiker som snakker,  med erfaringsbasert skepsis. Det er nok svært lenge siden artisten Rundgren følte at platebransjen kunne tilføre ham noe, og for den utålmodige teknologinerden Rundgren har bransjens omstilligsevne vært et sørgelig skue. Allerede på tidlig 90-tall var han involvert i et forsøksprosjekt innenfor musikkleie via en interaktiv tv-tjeneste i regi av Time Warner:

- Vi gikk til alle de store plateselskapene. Ingen av dem, heller ikke Warner Music, ville putte noe musikk på en server. Og dette var altså for et annet Warner-selskap! Dette var to år før Napster. Bransjen fikk som fortjent.


Sist Rundgren var i Oslo, i 2009, stilte han like godt  i Napster-t-skjorte bak scenen. Men den nye modellen er heller ikke uproblematisk, innrømmer han:

- Jeg har alltid vært en albumartist, så det er litt vanskelig å akseptere at folk bare hører på låter. Men jeg ser jo fordelene for lytterne. Folk er ikke så mye hjemme som de var, de er over alt og tar musikken med seg. Musikk er blitt et soundtrack til folks liv. I min tid ventet alle først på singelen, og så på albumet med den singelen. Nå venter ikke folk på samme måte, men når musikken kommer, blir det umiddelbart tilgjengelig over alt. Tidligere måtte du jobbe for å få folk til butikkene.

- Nå må du bare få musikken ut på en server, så gjør kjernepublikummet jobben.

FOR DEN GAMLE STJERNEPRODUSENTEN, med jobber for blant andre The Band, Grand Funk Railroad, Hall & Oates, Meat Loaf, Patti Smith og XTC på cv-en, har den digitale revolusjonen en annen side: Platestudioet har tatt bolig på artistenes PCer.

- Ting som gjør min jobb som produsent lettere, har også gjort den mindre nødvendig. Alle med musikalsk sensibilitet kan laste ned noen greier og lage sine egne plater, og lære seg faget uten den store inngangsbilletten. De trenger meg ikke, så jeg ser ikke så mange produksjonsjobber lenger.

Rundgren deler Neil Youngs oppfatning av fidelingsproblematikken, men vil ikke være med på kolleagens korstog mot komprimert mp3 og for mer høyoppløst lyd:

- Jeg pleier å si at vil du ha full dynamisk oppløsning, går du på konsert. Plateinnspillinger pleide å handle om kvalitetstid foran stereoanlegget. Visste vi at den nye Beatles-plata kom, gjorde vi klar rommet, ryddet, trakk ut telefonen og satte oss i sweet spot for å høre hele plata, gjerne flere ganger. I dag kan jeg ikke engang forlange at folk skal lytte i rekkefølgen jeg mener er riktig, og halvparten hører med små øreplugger, andre har ti tusen watt i bagasjerommet på bilen. Det er der jeg skiller lag med Neil Young: Du kan ikke styre dette. Mine plater hørtes forresten alltid bedre ut på cd enn på lp. De var alltid for lange for vinyl, så vi måtte torturere lyden for å få plass. Stikk det i pipa di og røyk det!

RUNDGREN er kanskje ikke så oppatt av platespillere, men han liker datamaskiner. Midt på 1990-tallet var han en av pionérene innefor såkalt interaktiv musikk. Under artistnavnet TR-i ga han blant annet ut cd-rom-albumet «No World Order», der lytteren selv kunne påvirke muskkopplevelsen ved å justere ulike parametre.

HUMOR: Todd Rundgren er ikke en artist som tar seg selv spesielt alvorlig. Her på omslaget til albumet «Liars».
HUMOR: Todd Rundgren er ikke en artist som tar seg selv spesielt alvorlig. Her på omslaget til albumet «Liars». Vis mer

- Konseptet har forsatt verdi. «No World Order» var i prinsippet en musikalsk søkemotor. Du la inn kriterier, og den satte sammen ting etter ditt utvalg. Viktige folk spør meg om dette. Det er interesse for applikasjoner som kan gjøre noe av det samme med dagens teknologi. Det var en søkemotor som ikke returnerte bilder eller lenker, men biter av musikk. Søk er en raffineringsprosess, og med «No World Order», fikk du det du ville ha, eller enda bedre: En reise gjennom musikalske landskap. Det samme kunne vært gjort med video, tekst og levende bilder. Det handler om datalogikk, tagging av metadata, og om å ha de riktige presentasjonsmotorene.

- Det høres ut som om noen har vært på møter i the Googleplex?

- Hehe, jeg har fortsatt en liten tå i vannet, ja. Du vet, jeg ser alltid etter nye muligheter som kanskje kan gjøre at jeg kan imøtese pensjonisttilværelsen med litt større ro.

Et annet av Rundgrens pionerprosjekter var Patronet, en kombinasjon av nettsamfunn og abonnementstjeneste for mp3-filer. Uheldige valg av proprietære teknologiske løsninger bidro til at tjenesten aldri kom ordentlig i gang.
 
- De teknologiske plattformene vi var avhengige av forandret seg hele tida. Særlig Windows, fordi de brukte dårligere ingeniører enn Apple. Det var dessverre den mest populære plattformen. På et tidspunkt solgte jeg selskapet til noen som lot det dø. Jeg fikk det tilbake, men da orket jeg ikke. Men det kunne kanskje vært gjort nå, med HTML5 og webapps.

LANGS VEGGENE på Rundgrens gedigne hjem hyler vinden og regnet så voldsomt at fasttelefonnettet kneler, og han må låne hushjepens mobiltelefon for å avslutte intervjuet med hele Norges Todd-avis. Mannen som i 2008 inviterte fansen hjem til seg til Toddstock, en ukes feiring av 60-årsdag, nytt hus og albumet «Arena», er ganske privat i det daglige, og har ikke egen mobiltelefon.

Han er heller ikke aktiv i sosiale medier, i motsetning til endel profilerte artistkolleger:

- Åpner du døra for mye, får du en masse trøbbelmakere, folk som utnytter situasjonen. Jeg trenger litt privatliv for å skape, og for ikke miste forstanden. Jeg ønsker ikke å gi folk inntrykk av at jeg skal være tilgjengelig 24/7 og føle at jeg må dele tanker hele tida.

Å ha 300 fans boende i telt i hagen er noe annet, forsikrer han:

- Når folk kommer sammen, oppdager de hverandre, passer på hverandre og tar del i et fellesskap. Det blir ikke en personkult der jeg skal levere alt. Fansen begynner å underholde hverandre, og jeg føler ikke noe press. Det er fint å kunne møte fansen ansikt til ansikt innimellom, og så kunne trekke seg helt tilbake i lange perioder.

Dybdeintervjuet med Rundgren under bransjetreffet Bylarm lørdag er det også mulig for ikke-delegater å oppleve. Lenker til billettkjøp her. Det er også billletter igjen til ekstrakonserten i Oslo og til konserten i Bergen.