Hva ER dette?

Nye «Beverly Hills 90210» er ikke så lett å bli klok på.

30 ÅR ETTER: Gabrielle Carteris (Andrea), Tori Spelling (Donna), Brian Austin Green (David), Jason Priestley (Brandon), Shannen Doherty (Brenda), Jennie Garth (Kelly) og Ian Ziering (Steve) er samlet igjen. Vis mer

Det beste med «BH90210» er introen. For mange av oss skal det ikke mer til enn den kjenningsmelodien før vi er tilbake på Beverly Hills High School, med Brenda og Kelly, mom-jeans og Peach Pit. Og tl-klubben, skoledagbøker og video på VHS, for låta representerer vel så mye 90-tallet per se.

BH90210

2 1 6

tv-serie

Beskrivelse:

Er det reality? Er det mockumentary? Nei, det er BH90210!

Kanal:

CMore og TV2 Sumo

Se alle anmeldelser

«Beverly Hills 90210» gikk på skjermen fra 1990 til 2000 og farget hele tiåret med sitt solfylte tenåringsdrama, som «alle» så på, for det var jo ikke så mye annet å se på. Og ungdomsseriene som kom etterpå var alle inspirert av såpeserien om de vellykkede ungdommene fra LA.

Det spørs om den nye rebooten, eller spin off-en eller hva vi skal kalle det, vil inspirere så mange. Men original er den. I betydningen hva ER egentlig dette for noe?

Spiller seg selv

Serien har jo allerede fått en oppfølger, «90210» , der flere av stjernene fra originalen har gjort gjesteopptredener som sine gamle rollefigurer. «BH90210» (med bokstaver foran, altså) er noe helt annet. Her er hele gamlegjengen samlet igjen, minus avdøde Luke Perry, selvsagt, men de spiller seg selv og ikke rollefigurene sine. Med vekt på spiller, for dette er mer mockumentary enn reality. Her er flere tilfeller av utroskap allerede i første episode. Samt litt gladvold, småkriminalitet, og en mulig lesbisk oppvåkning.

Det hele starter når gjengen samles for en panelsamtale i anledning det kommende 30-årsjubileet i Las Vegas. Shannen Doherty (Brenda) er ikke med, og de andre er glade til, nikk til alle tabloidsakene som feider og problemoppførsel. Men så dukker hun jammen opp på storskjerm og stjeler oppmerksomheten, godhetsposerende med eget dyrevernfond og en nusselig tigerunge i armene. Konflikten er satt.

Konflikter er det forresten masse av ellers også, for Jeannie Garth kan ikke fordra trynet på Jason Priestley, nesten alle har trøbbel på hjemmebane, og Tori Spelling har fått kansellert nok et realityshow og aner ikke hvordan hun skal brødfø sine seks unger og en virkelighetsfjern mannebaby. Så får hun en lysende idé...

Parodi på parodien?

Mockumentary, altså liksom-reality, er jo ingen ny sjanger. «Klovn», «Helt perfekt» og «Curb your enthusiasm» er bare noen av de mange seriene der kjendiser spiller komiske utgaver av seg selv. Det er kanskje tiårets sjanger framfor noen.

Men vi er ikke helt der. Det mest originale med «BH90210» er hvor lite morsomt det er. De tar jo ingen sjanser! Hvor er alle de spinnville pute-pinlighetene og de grenseløse, selvironiske hovedpersonene? Her er det ingen tvil om at alt er oppspinn. Barn og ektefeller er innleide skuespillere, noen har endrede navn, men ofte ligner ikke familieforholdene på virkeligheten i det hele tatt. Både klipp, kameraføring og lyssetting oser såpe, ikke reality. På et tidspunkt lurer jeg på om det er selve såpesjangeren som parodieres her, og ikke skuespillerne selv. Eller er det enda mer meta, en parodi på parodisjangeren? Eller et harselas over hvordan vi tror disse folka er, hvordan vi snakker om dem? Det er jo som kjent ikke så innmari mye reality over realitysjangeren heller, når det kommer til stykket.

Men igjen - det er ikke morsomt nok. Her er ingen overraskende tvister eller sprøheter. Ingen ordentlige vitser. Manuset ser ut til å være sauset sammen på ti minutter. Eller så har alle skuespillerne fått siste ord-klausuler i kontraktene sine, og da de var ferdige med å fjerne alt de ikke likte, var det nesten ingenting igjen.

Armlengdes avstand

Ordentlig fanservice er det heller ikke, til det er det altfor få treffende referanser til gamledager. De virkelig interessante sidene ved «Beverly Hills 90210» - hvor uskyldig det hele var, for eksempel, får lite plass. Tenk at det ble så mye foreldreoppstyr da Dylan og Brenda hadde uproblematisk sex at de ble tvunget til å angre litt i neste sesong!

Noe av det som fenget med originalen, slik jeg husker det, var dessuten hvor lett det var å leve seg inn i historiene, den eksotiske livsstilen til tross. I «BH90210» holdes vi på mer enn armlengdes avstand, godt hjulpet av glatte Hollywood-fjes. 90-tallet er ubønnhørlig forbi.

Anmeldelsen er basert på første av seks episoder.