Hva er effektivt nok i Norge?

Vil samferdselsministeren ofre noe av overskuddet på 1,4 milliarder i Posten Norge AS, slik at postbudene kan få lov å snakke mens våre brev, regninger og uønsket reklame sorteres? spør Linda Sangolt. Hun viser til at budene må sortere 18 brev i minuttet, avbrutt av en «strukturert pause» på ti minutter hver time.

POSTEN NORGE AS er i gang med et landsomfattende standardiseringsprosjekt for å øke produktivitet og lønnsomhet. For å være mest mulig effektive når de sorterer post i distribusjonssentralen skal postbudene ikke snakke sammen, og må klare å sortere minst 18 brev i minuttet. Ustrukturerte pauser er bannlyst. Hver time skal arbeidet avbrytes med en strukturert pause på nøyaktig ti minutter. Post- og Kommunikasjonsforbundet, som mener de lojalt har fulgt opp hva konsernsjef Dag Mejdell kaller «vellykkede omstillingstiltak i en vekststrategi», protesterer mot «robotiseringen» (Bergens Tidende 26.2). Hele 40 % av postbudene plages av belastningsskader. Sykefravær stiger pga. av monotont arbeid. Standardiseringskrav for å gjøre arbeidsrutiner mer ensartede og effektive er blitt stadig mer fremtredende i omstillings- og moderniseringsfremstøt i offentlig sektor. Effektivitets- og profittlogikk hører sammen. Tid er, som kjent, penger. Stykkprising og konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester er kontroversielle utslag av trenden. NRK Dagsrevyen slo opp stoppeklokkestyring av hjemmesykepleien i Bærum kommune i april 2004. Foran stortingsvalget 2005 ble nye begrep som «stoppeklokkeomsorg» og «omsorg på auksjon» satt i omløp. 100 åringen Haakon Lie utbasunerte dirrende harme over at omsorgstjenestene til bestemor var havnet på auksjon, med eksempelvis 2 minutter avsatt til støvtørking. Dagens regjering kan nok takke VGs frontsideoppslag (14.7.2005) med arbeiderpartikjempen for en del av stemmene som avgjorde valget i deres favør.

DENNE standardiserings- og produktivitetsiveren kan føres tilbake tilorganisasjonsprinsipper som kalles vitenskapelig arbeidsledelse eller taylorisme. Sistnevnte viser til opphavsmannen, den amerikanske ingeniøren Frederick Winslow Taylor(1856-1915). I 1870 ferierte han i Norge med sine velstående foreldre fra Philadelphia. Unggutten fikk med seg forskjellen på en engelsk og norsk mil og noterte flittig reisetiden mellom skysstasjoner i timer og minutter. Lidenskapen for alt målbart skulle gi skjellsettende resultater for vestlig industriorganisering og gjøre ham rik. Med god hjelp av en utvandret norsk matematiker, Carl G. Barth, ble han beryktet for sine effektiviseringstiltak i amerikanske industribedrifter. I 1911 sammenfattet han sine ideer i verdens mest innflytelsesrike effektivitetsskrift, The Principles of Scientific Management. Han anså sitt styringssystem som den definitive totalløsningen på organisasjons- og effektivitetsproblem og var hellig overbevist om at det før eller siden ville komme i vanlig bruk verden over. «Speedy Fred» kalte arbeiderne ham. Produktivitetspropaganda hadde en kompromissløs talsmann i Taylor, som hevdet at arbeiderne bedrev systematisk produksjonsbegrensning og måtte styres nøye om de skulle legge inn et skikkelig dagsverk. All sløsing av menneskelig innsats i den økte velstands tjeneste skulle elimineres. Han brukte stoppeklokken på arbeidsoperasjoner i USAs største bedrifter innen jern-, stål og våpenindustri i en ekspansiv økonomi der økt produktivitet kunne gi rask profitt.

MENNESKESYNET varsosialdarwinistisk. En skulle fremodle «førsteklasses» arbeidere. Standardiseringstiltak ble skånselløst gjennomført. De som motsatte seg var det ikke plass for - de var «fugler som ikke kunne synge». Fagforeninger var overflødige. Bedriftsledelsen skulle selvsagt bestå og styrkes ved utvidete kontrollfunksjoner. Taylorismen inspirerte fremgangstro og innovasjon, som Ford-fabrikkenes revolusjonerende samlebåndsteknologi og masseproduksjon (McDonaldisering), men motstanden økte også. Da tayloristisk organisering utløste streik ved en av den amerikanske hærens våpenfabrikker ble Taylor stevnet for Kongressen. De folkevalgte fant bruk av stoppeklokke uverdig (uamerikansk) og forbød det i all føderal virksomhet fra 1919 til 1949. Ironisk nok forsikret han stadig at økt profitt eller produktivitet ikke var mål i seg selv. Det gjaldt å skape «harmoni» mellom arbeidsgivere og ansatte. Internasjonale, markedsliberalistiske styringstrender har åpnet for gjenbruk av Taylors prinsipper. Produktivitet var den utvilsomt beste målestokken på hvor høyt utviklet en sivilisasjon eller et land er, ifølge Taylor.

HVA ER PRODUKTIVT NOK i et av verdens rikeste land? Det statlige Posten Norge AS, som nå driver sine ansatte inn i ytterligere effektivitetsøvelser, går som det suser. Resultatet i fjor var 1 424 millioner kroner før skatt, en fremgang på 172 mill. fra 2004, med 681 årsverk innspart. Det norske samfunn, ved staten som eier, har god fortjeneste av standardiseringsøvelser postbudene må underkaste seg. Et rekordresultat, om ikke i samme klasse som «storebror» Statoil, som på tross av (eller på grunn av?) rekordoverskudd på 30,7 milliarder etter skatt skal si opp 350 ansatte. Samtidig satses det på «høypresisjonstilbud» for postdistribusjon til danske og svenske bedrifter. Kan Postens generalforsamling, ved samferdselsministeren, tenke seg å ofre noe av overskuddet slik at postbudene kan få lov å snakke mens våre brev, regninger og uønsket reklame sorteres? Er de tiltenkt noen særskilt lønnsforhøyelse som følge av økte overskudd? Hvilken lønnsøkning eller bonus har Postens konsernledelse i sikte mens postbudene må holde kjeft? Er staten blitt et grådig kapitalistisk rovdyr som aldri får nok og svinger pisken over sine ansatte vel så ivrig som noen privat eier?

«GRÅDIGHET ER BRA», sa Gekko, aksjeakrobaten i filmen «Wall Street» som tok pulsen på 80-tallet. Måten en organiserer en bedrift eller en hvilken som helst type menneskelig virksomhet påvirker ikke bare hva og hvor mye som produseres. Det former også grunnleggende menneske- og samfunnssyn, hvem vi er og hvordan vi bør te oss for å regnes som «skikkelige», dvs. effektive nok. «Systemet må komme først», sa Taylor. Men selv han erkjente at organisasjonsprinsippene han forfektet kunne brukes galt, motivert utelukkende av kortsiktig profitt. Effektiviserings- og lønnsomhetsideologi har fått preg av erstatningsreligion. Er det satt noe tak på hvor stort overskudd Posten AS, eller Norge AS, må ha for at ikke stadig flere må underlegges effektiviseringstiltak eller sies opp? Har man forestillinger om hva individuelle smertegrenser og langsiktige samfunnskonsekvenser av «effektivitetsfremmende, vekststrategiske tiltak» er eller kan bli? Post- og kommunikasjonsforbundet illustrerer den rådende produktivitetsjakt med den nevrotiske, samlebåndsstyrte arbeideren i Chaplins «Modern Times». Et nyere eksempel er Bent Hamers film «Salmer fra kjøkkenet» (2003). Den skildrer et svensk forskerteam på 1950-tallet som vil effektivisere ungkarers husarbeid på landsbygden i de norsk-svenske grensetrakter. Fra kjempehøye sittestativ registrerer de ungkarenes gjøren og laden. Prosjektet faller i fisk fordi forskerne klatrer ned fra observasjonspostene og utvikler vennskap med forsøksobjektene. Den menneskelige faktor setter stopp for den kalde kampen mot ineffektivitet. Utfallet av Postens standardiseringstiltakgjenstår å se. Enn så lenge må postbudene tie.