Hva er egentlig «Counter-Strike»?

E-sport er i sterk vekst. En av Norges mest erfarne spillere forteller om fenomenet.

• Les også: Gaming på gutterommet

(Dagbladet.no): Du har kanskje lest om dataspillet «Counter-Strike», eller stusset over begrepet e-sport. Vi har skrevet om det i spillbloggene, og stadig kommer rapporter om norske ungdommer som vinner store penger ved å spille dataspill. Lurer du på hvordan dette kan ha seg?

«Counter-Strike» (CS) er verdens mest populære nettbaserte førstepersons skytespill. Dagbladet.no har invitert Jonas Alsaker Vikan til å fortelle mer om spillet og e-sport generelt.

Alsaker Vikan er lagleder for det helnorske «CS»-laget Catch-Gamer, der han spiller under kallenavnet «bsl». Akkurat nå er Catch-Gamer på plass i Sør-Amerika, der de skal spille en internasjonal turnering (som de også blogger om her på spillbloggen).

Her forteller Jonas «bsl» Alsaker Vikan om «Counter-Strike»:

«Counter-Strike» 101

Når det skrives om e-sport og «Counter-Strike», brukes det ofte «tekniske» og «Counter-Strike»-spesifikke begrep. Derfor kommer nå «Counter-Strike 101» for alle dere som synes det er interessant å lese om våre e-atleter (jada, kommenter villig vekk om at også dette forsøket på å sportsliggjøre dataspill er latterlig), men som ikke forstod noen verdens ting...

En god historie har alltid en begynnelse, også her: «Counter-Strike» så dagens lys på en studenthybel i USA i 1999. «Counter-Strike» beta 1.0 ble laget som en «mod» til det populære spillet «Half-Life» av en student under kallenavnet «Gooseman» - her mistenker jeg at en del lesere allerede føler seg på uttrykksmessig tynn is. Fortvil ikke!

ANTI-TERRORISTER: I det populære skytespillet «Counter-Strike» kan du være både terrorister og anti-terrorister. Men for mange er «Counter-Strike» mer enn bare et dataspill. Lær mer om fenomenet her! Foto: Valve
ANTI-TERRORISTER: I det populære skytespillet «Counter-Strike» kan du være både terrorister og anti-terrorister. Men for mange er «Counter-Strike» mer enn bare et dataspill. Lær mer om fenomenet her! Foto: Valve Vis mer

Litt historie

En «beta» er en første versjon av noe, i «Counter-Strike»s tilfelle var dette en åpen beta - noe som betyr at spillet var tilgjengelig for gratis nedlasting og uttesting av Hvermansen. «Counter-Strike», heretter forkortet til CS, var også en «mod» - en modifikasjon av spillet «Half-Life» fra spillprodusenten Valve. Det vil si at ulike størrelser/verdier skapt av grafikkmotoren i «Half-Life» ble gitt nytt utseende.

Der «Half-Life» omfattet diverse romvesener og urealistiske våpen, ble CS laget for å portrettere våpen/utstyr og mennesker fra vår virkelige verden i en slags kvasisimulasjon over temaet «politi og røver». CS ble også laget for å være et lag- og «multiplayer»-spill (noe som betyr at flere mennesker kunne spille sammen og mot hverandre over internett).

Dette var nytt i tiden, og det var nok kombinasjonen av nevnte kvasirealisme og muligheten til samarbeid og lagspill som gjorde at spillet tok av. Gratis og fri for kommersielle interesser var det også, i alle fall en stakket stund - spillindustriens hauker tok det etter hvert «under sine vinger».

«Gooseman», eller Minh Le som han egentlig heter, solgte rettighetene og sin kreative frihet til Valve. Snart var det slutt på de åpne betaene og den muligheten det ga gamere til å gi feedback på endringer i spillet. Det tok ikke lang tid før den offisielle versjon 1.0 av CS lå ute for salg verden over.

Spillets popularitet var allerede befestet, og man kunne skimte begrepet e-sport mot horisonten i 2001 da flere og flere turneringer ble arrangert med varierende prispenger og hyppighet. Dette er slutten på historietimen, men det er bare å ha notatblokkene klare - her kommer en innføring i konkurransespillet «Counter-Strike»!

Terrorister og anti-terrorister

CS i konkurranser omfatter to klaner/lag med 5 spillere hver som spiller mot hverandre på diverse scenarioer, referert til i miljøet og i e-sportmedier som kart eller maps. Det spilles to omganger, hver med 15 runder og hver runde har en tidsfrist på 1 minutt og 45 sekunder. Hva gjør man så i disse omgangene og rundene?

«Counter Strike» er et lagspill der man i løpet av en kamp ikler seg to roller, en offensiv og en defensiv. Det offensive laget har som formål å angripe ulike soner referert til som bombsites for å plassere en eksplosiv anretning, det defensive laget skal hindre dette ved å ha spillere stasjonert til å forsvare disse sonene. Disse lagene har fått de betegnende navnene «terrorist» og «anti-terrorist».

Det er altså totalt 30 runder å spille, og rundvinneren får ett poeng per runde. Ikke overraskende får det laget som har den offensive rollen poeng for å eliminere samtlige spillere på det andre laget eller ved at den eksplosive «bomben» sprenger.

Denne ble i e-sportens tidlige barndom (vi nærmer oss trassalderen nå og skriker stadig etter oppmerksomhet) og post 9/11-USA referert til kun som «the device» for ikke å havne i et basketak med den puritansk-konservative verdifløyen med mr. W i spissen. Et godt valg da e-sport i seg selv er et kontroversielt konsept.

Kampoppsett 

En kamp spilles som oftest etter prinsippet best av 30 runder, slaget avsluttes når det ene laget har tatt 16 runder og dermed sikret seg 16 poeng. Turnerings- og konkurranseoppsettet man bruker ved turneringer som CPL (Cyberathlete Professional League) kalles «double elimination».

Dette er en amerikansk modell og kan sammenlignes med A og B-sluttspill i fotball - der lagene som vinner kamper møter andre vinnere til et lag gjenstår som ubeseiret. Taperne i A-sluttspillet (eller «winnerbracket») faller ned til B-sluttspillet («loserbracket»).

Taper man enda en kamp i «loserbracket » må man pakke sakene sine og reise hjem. Det laget som fortsatt er på beina når alle de andre er slått ut av «loserbracket » får en siste, gyllen mulighet til å vinne hele turneringen ved at de møter det ubeseirede laget fra «winnerbracket» til dyst.

Å komme fra «loserbracket » og vinne en turnering er ekstremt vanskelig, da man i finalen må beseire «winnerbracket»-mesterne over to kart (vi husker hva et kart er eller hva?).

Øvelse gjør mester

Før man kan gå må man lære å krabbe og nå er vi godt i gang. I løpet av en turnering konkurrerer man på flere kart (5-8 i tallet), hver med sine unike karakteristikker og muligheter.

For at et CS-lag skal gjøre det godt i slike turneringer, er det altså et must å ha kontroll på disse gjennom å ha utarbeidede taktikker og lagspill. Taktikker i «Counter-Strike» kan for så vidt sammenlignes med de ulike formasjonene man ser i moderne toppfotball - formålet er alltid å ligge et skritt foran motstanderen og et eventuelt overraskelsesmoment er gull verdt.

Skal disse fungere må man som lag legge ned mange treningstimer. Dette skjer gjennom at laget samles for å spille uoffisielle treningskamper mot andre lag på samme eller høyere nivå, feil blir gjort og diskutert, kritikk delt ut og mottatt.

Store tilskuermengder

For at e-sport skal vokse også blant allmuen er tilskuermuligheter en sårt tiltrengt nødvendighet. Derfor eksisterer programmet HLTV («Half-Life TV»), et verktøy for å sende kamper over internett.

Dette er foreløpig den største eksponenten for sporten, og toppkamper fra turneringer følges ofte av titusenvis av tilskuere som kan sitte på PC-rommet hjemme og få med seg moroa.

Under Catch-Gamers deltakelse på World E-sport Games i Korea i vår ble kampene sendt direkte på riksdekkende TV, både på den koreanske halvøyen og i Kina. Seertallene der overskred fem millioner. Mennesker altså. Det hadde kanskje vært en tanke nå som den norske eliteserien, NESL, skyter i gang sin tredje sesong, herr Valebrokk?

Mer informasjon om Counter-Strike kan innhentes gjennom den offisielle nettsiden Counter-Strike.net.

• Les også: Gaming på gutterommet

I SØR-KOREA: Jonas «bsl» Alsaker Vikan på direktesendt tv under World E-sport Games i Sør-Korea tidligere i år.