FIKK KRITIKK: Tore Renberg fikk kritikk for dårlig barnebokarbeid. Her med en av sine bildebøker om Ine og Hasse, som han har laget sammen med illustratør Øyvind Torseter. Foto: MORTEN HOLM / NTB SCANPIX
FIKK KRITIKK: Tore Renberg fikk kritikk for dårlig barnebokarbeid. Her med en av sine bildebøker om Ine og Hasse, som han har laget sammen med illustratør Øyvind Torseter. Foto: MORTEN HOLM / NTB SCANPIXVis mer

Hva er egentlig en god barnebok?

Fem bud for barneboka.

Kommentar

Hva er egentlig en god barnebok? Det spørsmålet skaper jevnlig debatt, og de siste ukene har frontene vært ekstra steile.

Først etter en kronikk på nettavisa Periskop.no, der Kjetil Røed angrep mottakelsen av Haddy Njie og Lisa Aisatos bildebok «Snart sover du». Røed, som vanligvis anmelder kunst for voksne, kunne ikke forstå hvordan anmelderne kunne lovprise «søtladen kitsch». «Er det slik at det rett og slett er vanskelig å slakte barnelitteratur?» spurte han retorisk.

En som ikke har problemer med å slakte barnelitteratur, er min tidligere kollega, nå Bergens Tidende-anmelder Silje Stavrum Norevik. I en aviskommentar langer hun ut mot forfattere som – etter hennes mening - skriver barnebøker «med harelabb» for å tjene penger innimellom de viktigere bøkene for voksne.

Særlig Tore Renberg fikk gjennomgå, for bildebokserien han har laget sammen med Øyvind Torseter.

Men Norevik gjør samme slurvefeil som hun anklager forfatterne for: Hun tar ikke barnebøkene på samme alvor som voksenlitteraturen. Hun sauser inn et anekdotisk bevis - at hennes unger ikke likte boka til Renberg. Men barn er like forskjellige som voksne. Ingen bok passer for alle, og mine unger elsker Ine og Hasse-bøkene, uten at det er noe bedre argument.

Kjetil Røed forsøker derimot å vurdere bildene i ei barnebok på samme måten som han vurderer kunstverk for voksne, noe som heller ikke er så fruktbart (men han har rett i at vi må dempe bruken av klisjéuttrykkene «sterkt» og «vakkert» i anmeldelser).

Visst skal vi være like strenge med barnebøkene som med andre bøker, men de må vurderes som det de er: Bøker for barn. Med tanke på at kritikerne selv er voksne, høres det kanskje vanskelig ut. Det er også sjelden vi kommer med konkrete svar når vi blir spurt om hva som kjennetegner en god barnebok, til tross for at det er kjernen i alle de store debattene.

Jeg tar selvkritikk på det, og lanserer derfor min egen fem punkts-liste:

1. Boka skal være godt skrevet. Språket skal være klart, sikkert og ha god rytme, samtidig som det skal være friskt og klisjéfattig. Er det en høytlesningsbok, skal den være god å lese høyt.

2. Boka skal være engasjerende. Den må kunne vekke interesse hos publikummet den er ment for, men den trenger ikke å interessere alle. Bøker som treffer noen få kan være like viktige som dem som treffer mange. Men treffer den bare voksne, er det ingen barnebok.

3. Boka skal være godt komponert. Er det en bildebok, skal tekst, bilder og øvrig utforming spille på lag.

4. Boka skal være overraskende. Har du ikke noe nytt å komme med, så er det ikke kunst, selv om målgruppa neppe vil ta deg for plagiat. Ha litt selvrespekt!

5. Boka skal snakke til barna i øyehøyde. Ikke ovenfra og ned, og absolutt ikke over hodet på dem.

Det siste punktet er det eneste som ikke også gjelder for voksenbøker, men det er kanskje det viktigste. En god barnebok er en bok som er god for (noen) barn. Så enkelt og så vanskelig er det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook