Hva er egentlig en innvandrer?

«Farlige fakta» blir ufarliggjort i ny ungdomsbok.

PROFT: Boka er illustrert i en moderne stil av Micael Noguchi.
PROFT: Boka er illustrert i en moderne stil av Micael Noguchi.Vis mer

ANMELDELSE: Det bor 548 000 innvandrere i Norge. Det utgjør 13 prosent av Norges befolkning. Hvem er de? Hvorfor har de kommet? Og hva er egentlig en innvandrer? 

 Harald Skjønsberg gir svar på dette — og mye mer - i en ryddig, klar, informativ og opplysende sakprosa for ungdom. Den er fungerer både fordomsforebyggende og ufarliggjørende, men er samtidig fri for føringer og sentimentaliteter.

Mange skjebner
Boka er basert på samtaler med ungdom som hver representerer ulike innvandrerkategorier: Det er den foreldreløse asylsøkeren fra Afghanistan, som kom hit som 16 åring, smuglet inn i en liten kasse. Det er søskenparet fra Pakistan, som måtte bo sytten måneder i kirkeasyl. Det er Izabella fra Polen, hvis far er arbeidsinnvandrer. Erik fra Sverige kom også på grunn av arbeid. Han synes overraskende nok Oslo er en skremmende og farlig by. Maura fra Filippinene traff en nordmann hun giftet seg med, fotballspilleren Mos er annengenerasjonsinnvandrer med marokkanske foreldre, mens et ungt par forelsket seg og måtte flykte fra tvangsekteskap.  

Hva er egentlig en innvandrer?

De ulike skjebnene er formulert som enkeltstående fortellinger, der vi følger dem fra reisen til Norge og fram til i dag. Det er skrevet i presens — for å dramatisere stoffet vil jeg tro. Men det blir en slags mellomting mellom fakta og fiksjon, og fortellerperspektivet kan framstå litt uklart. Skjønsberg kunne også med fordel ha vært mer spenstig litterært.

Imponerende stofftilfang
Det er imponerende hvor mye stoff han har fått med. Mellom hver fortelling er det ordforklaringer; for eksempel forskjellen mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap, arbeidsinnvandring og asylsøkere. Han legger heller ikke føringer, eller underslår tall og fakta som kan virke skremmende. Som at vi i 2040 kan ha to millioner innvandrere i Norge, og at annenhver Osloborger kan ha innvandrerbakgrunn. Men han ufarliggjør det, blant annet ved å vise hvem disse er. At like mange innvandrere som etnisk norske går på skole. Og ved grafer og tall som viser at det er færre asylsøkere enn før, fordi myndighetene har blitt strengere.

Også her er han saklig, og faller ikke for fristelsen til å gjøre norske myndigheter «slemme» og ufølsomme, som de gjør i den heller spekulative og sentimentale NRK-serien «Venner for livet».

Tøffe tegninger
Skjønsberg sammenlikner betimelig nok også med den gang vi nordmenn var asylsøkere, og måtte rømme til Sverige under krigen. Og da vi var innvandrere til Amerika — på flukt fra sult og sott i et den gang fattig Norge.

Boka er illustrert av 3d-artist og dataspillutvikler Mikael Noguchis proffe figurative tegninger. De er nokså rå i fargetonen, med et energisk tegneserieaktig uttrykk som kler stoffet.