Foto: NRK
Foto: NRKVis mer

Recap: «Skam» sesong 4, episode 6

Hva er egentlig greia med de gulrøttene i «Skam»?

Denne debatten er vi nødt til å ta.

OBS: DENNE RECAPPEN INNEHOLDER BÅDE PROKARYOTE OG EUKARYOTE SPOILERE.

MANDAG 8:12

En uke og litt til har gått siden de fysiske og metaforiske slagene i trynet vi fikk på Syng, uten at det har bidratt til å kjølne Sanas raseri. Nå ber hun morgenbønn, og kamera lar oss være med helt inn på henne, kjenne på hvor intenst hun må jobbe for å holde virkeligheten ute. Glimt av hetsende og rasistiske kommentarfelt farer gjennom hodet hennes. Bønneordene kommer ut i harde støt, og snarere enn å hjelpe henne med å balansere raseriet, forsterker ritualet det. Det hun for to uker og en evighet siden omtalte som et fristed som hjelper henne å huske på «hva som virkelig betyr noe», har nå blitt en lynavleder for indre demoner, et brennpunkt for selvrettferdig og til en viss grad berettiget harme.

Etterpå ruster hun seg opp til skolen. Hun fester hijaben med nåler fra en Trump-dukke.

Mulig jeg er i overkant kontroversiell nå, men jeg synes faktisk Donald Trump virker litt koko, jeg. Har dere sett de greiene han skriver på Twitter, eller? Foto: NRK Vis mer

Sminken er mørkere og hardere enn noensinne. Ingen skal få trenge gjennom dette skallet. Hun tar fram mobilen, og skal til å formulere en melding til Jamilla, den tidligere nemesisen og lederen for hijabmafiaen. Hun tar seg i det, og scroller heller bakover i samtalen deres, som stort sett består i et assortert utvalg av koran-surer med tung slagside mot kristne og jøder.

Når du bruker deg selv som voodoo-dukke i et forsøk på å akupunktere verkebyllene i sjela di. Foto: NRK Vis mer

Og så er det hennes tur til å gå spissrotgangen gjennom skolegårdens slagmark, som de tidligere sesonghovedrollene før henne. Den sortkledde svanen glir forbi elever drapert i hvitt, oppslukt i et koreografert rituale, en typisk skolegårdsdans.

Generasjon leikarring. Foto: NRK Vis mer

Hun ser hvitkledde Pepsi Max-jenter ved benkene, Even, Isak og gutta le og more seg uten å være traumatisert av forrige helgs hendelser, og til slutt en glødende Noora kaste på det blonde håret sitt som om hun øver seg til en shampoo-reklame. Fiender i alle fire himmelretninger. Følelsen av utenforskap kunne ikke vært sterkere.

«Håper noen tar bilde av meg nå og legger det ut i sakte film, hvis ikke kommer dette til å se veldig rart ut». Foto: NRK Vis mer

Framme ved jentene får hun spørsmål om hvorfor hun har meldt seg av bussen. Hun trekker nonchalant på skuldrene, som om det var den minste ting i verden. «Det er bare ikke så viktig for meg å være russ.»

Jentene er forvirret, men aner ikke det fulle omfanget av Sanas valg, at hun heller tømmer giftbegeret selv enn å la Sara frata henne all verdighet i en offentlig henrettelse. At jentene aldri ville gått med på det, faller henne tydeligvis ikke inn engang, for alt hun vet er de allerede blitt fullstendig assimilert som droner i dronningbie Saras kube.

Så hun slenger på ei lita slut-shaming på slutten også. Hun er nemlig ikke interessert i å «se på at jenter dropper all selvrespekt for en kongle i lua».

Ah, personlige verdier, alltid gode å skyve foran seg når man vil slippe å stå til ansvar for valgene sine.

Inne i naturfagstimen prøver Sana å beklage for Elias. Isak sier det går bra, og ber om hjelp til å komme seg helskinnet gjennom den kommende naturfagstentamen. Sana avviser ham.

«Du må bare innse den harde sannheten. At du er aleine.»

Men...Sana...det er jo nettopp den tankegangen der som gjør at folk ender opp alene. Har du ikke sett sesong 3 av «Skam»? Sukk.

I MELLOMTIDEN, PÅ INTERNETT...

Jentene prøver å overtale Sana til å bli på bussen, uten hell. For er man kringsatt av fiender er den beste strategien å forsterke forsvarsmurene, og legge seg godt til rette, enda lenger ned i skyttergravene. Ja, sånn var det visst.

TIRSDAG 17:36

Hjemme hos mor og far Bakkoush er det mer verdslige utfordringer å stri med, de skal nemlig kjøpe ny bil. Sana tilbys en gulrot, men ser på den med vemmelse og takker nei, og lurer dessuten på hvorfor i all verden de masete kompisene til Elias alltid må henge her. Noora sender melding og vil henge, men Sana avviser. Far spør om hun har en dårlig dag, og snarere enn å prøve å gjøre noe så drastisk som å snakke med menneskene som prøver å strekke ut en hånd til henne, skylder hun på puggestress, hun må jo få gode karakterer så hun kan bli kirurg som ham. Så dette er altså din skyld, fattern.

Noora spør om noe er galt, og som på cue ramler guttebølingen inn, med Yousef i spissen. Far holder i gang en fantastisk tørrpratende tørrprat med gutta, som varer akkurat lenge nok til at Sana kan stirre olmt/lengtende på Yousef, og han kan flakke med blikket tilbake.

Hva enn du gjør i kveld synes jeg du bør utbringe en skål til ære for alle fedre her i landet som i løpet av uken har sagt «hvaskjeeera?» til sine tenåringsbarn. Foto:NRK Vis mer

En siste melding fra Noora tikker inn. Hun har også trukket seg fra bussen. Hun vil ikke være med hvis ikke Sana er det. Sana svarer ikke.

Gutta får med seg hver sin gulrot på veien ut, og apropos gulrøtter...

SAMTIDIG, I DEN VIRKELIGE VERDEN...

...tirsdag kveld tikker følgende melding inn hos deres trofaste og deadline-relativistiske recapper, fra ingen ringere enn hans ærverdige redaktør Siggi «Stardust» Hvidsten:

Foruten å gi et unikt innblikk i den hektiske hverdagen bak kulissene i en av landets største kulturredaksjoner – som dere står helt fritt til å bruke som referanse på kommende media-tentamener, barn – så retter den fokus på noe vi alle har spurt oss selv de siste ukene.

For hva er egentlig greia med de gulrøttene?

Det er jo ikke sånn at det er tilfeldig at akkurat den rotveksten har dukket opp så ofte denne sesongen, til og med i den kryptiske teaseren vi fikk som ventepølse i pausen etter forrige episode.

Akkurat hva den karoten-holdige fallosen som til stadighet blir bitt i to symboliserer rent tematisk, kan vi jo heller overlate til norsklærere som trenger noe å fylle varme skoletimer fram til sankthans med, men funksjonen er det lettere å si noe om.

Da Sana og Yousef hadde sitt søtemøte ved kjøkkenbenken tidligere i sesongen var det gulrotskrelling de bondet over, og gulroten ble sånn sett forankret i Sanas og seerens sinn som en visuell markør på relasjonen mellom henne og Yousef. Hver gang hun (og vi) så en gulrot, tenkte hun på dem, og det hun føler.

Og nå, etter den sorte fredagen og slagene på Syng, har den pure og uskyldsrene grønnsaken skiftet valør for Sana, og blitt en konstant påminner på hva hun har mistet, hva hun mener Noora har gjort mot henne. Det er en ganske forbilledlig måte å gi ytre uttrykk for Sanas indre tanker og følelser på (å vise tydelig hva karakterer tenker og føler uten å forklare det, er en av de største utfordringene med visuell historiefortelling versus for eksempel skriftlig), og å ta med Sana-Yousef-Noora-trekantdramaet inn i scener og lade dem, minne oss på hva som faktisk skjer her, selv når Yousef ikke er til stede.

Og uten at jeg har dobbeltsjekket at det stemmer, så mener flittige «Skam»-ompalompaer på nettet dessuten å ha dekodet teaseren og oppdaget (ved å sjekke tannstilling og telle antall dunstrå på nesen, går jeg ut fra) at den aggressivt gulrotspisende munnen man tok for gitt at var Sanas på et tidspunkt bytter til å være Nooras.

Når du innser at du må skrelle din egen gulrot resten av livet fordi crushen din hater deg. Foto: NRK Vis mer

Så gulroten er Yousef, enkelt og greit. Det en påminner om alt det som vi higer etter, men aldri vil få, eller ikke lenger vil ha, det som engang var vakkert men nå er blitt en umulighet, fordi det har blitt grumset til og komplisert, fordi livet. Det høres selvfølgelig teit og banalt ut når man sier det så eksplisitt, men sånn er det jo med de fleste abstraksjoner man konkretiserer og setter ord på. Beklager det, det er det tunge loddet vi recappere må bære: å suge magien, flertydigheten og moroa ut av alt. Det er en skitten jobb, men noen «må» gjøre den, for det kulturredaktøren vil ha, det får hun.

Legger vi til at den skarpe, oransje kuløren omtrent er den eneste fargen som popper ut av skjermen i en sesong som helt tilsiktet er preget av svarte og hvite fargetoner (for å speile både Sanas utenforskap og hennes hang til kategorisk svart-hvitt-tenkning når ting går henne i mot), begynner vi å snakke next level shit, her.

Sånn. Happy, Siggi? Får jeg lov til å recappe «Paradise Hotel» på torsdag nå?

ONSDAG 11:59

Jentene sitter i trappen og diskuterer ting som kåseri og tentamen og andre ord som slutter å gi mening med en gang man er utenfor skolesystemets vegger.

Og joda, trurukke Noora driver og knasker hardt på en yousef-rot, a? Hvert tygg hun tar gnager langt inn i Sanas sjel. Sana blikker henne, foraktfullt og misunnelig, bak det som virker som et enda mørkere og lag sminke og leppestift.

De andre går på macern, og Sana blir stående igjen og se gjennom vinduet, på verden utenfor, der Vilde og Sara prøver å se hvem som blir førstemann til å koseklemme den andre ihjel.

Resten av skoledagen ble tilbragt på legevakten. Sara med tre brukne ribben, Vilde med alvorlig hjerneskade på grunn av oksygenmangel. Nå planlegger de å reise rundt på skoler for å holde foredrag og advare om farene ved uvettig klemming. Foto: NRK Vis mer

«Fake, fake, fake», sier Isak, som har dukket opp bak henne. Han minner oss på at han jo var sammen med Sara back in the days, og da klarte hun å ikke å holde kjeft om hvor idiot hun syntes Vilde var. Hm, mon tro om dette er informasjon som kommer til å bli brukt ved en senere anledning?

TORSDAG 19:21

Det er Kristi himmelfartsdag. Sana sitter på sengen og kontemplerer fenomenet inneklemt fredag.

TO MY INTERNATIONAL READERS: In-squeezed Friday is sort of what happens when there is a holiday on a Thursday, so it's almost a four-day weekend, but not really because you still have to go to school or work on Friday, which is sort of a bummer, especially if the weather is good, unless you take the day off, which pretty much everyone does, so it's really not a big issue, except that there's a lot of traffic on Wednesday evening because everyone's going to their vacation houses to play Yatzee and barbeque hot dogs. By the way, did you know that in Norway we don't always use hot dog buns, but something called «lompe», which is sort of a potato-pancake!? I know, I know, we Norwegians are weird. But also kind of adorable, don't you think? We think so, at least. Foto: NRK Vis mer

Igjen dras hun mot Jamilla, og kikker på de gamle meldingene hennes. Før korantekstene og Sanas forsøk på å distansere seg fra henne, er det kjærlige og omsorgsfulle meldinger om at hun skal passe på henne når hun begynner på Nissen.

Det begynner kanskje å virke som en mer og mer attraktiv mulighet å nærme seg hennes verden, nå som hun er støtt ut av russebussfellesskapet. Konstant påminnet om både sin annerledeshet, at hennes personlighet og verdisyn ikke er forenlig med de hvitkledde, skolegårdsdansende ungdommenes bekymringsfrie ritualer og tradisjoner, og hvor lite hun føler seg sett, hvor ofte hun føler seg forbigått og misforstått, trekkes hun mot andre typer fellesskap, hva enn de måtte representere. Fellesskap hun innerst inne vet er feil, men som i det minste vil ta i mot henne med åpne armer, og som både vil forstå og helle bensin på det flammende raseriet hun har mot seg selv og de som har holdt henne utenfor.

Apropos bensin på bålet: I bussgruppen legger Sara ut et cocky bilde av seg selv som nykronet bussjef. Det er en facerape fra Vilde, og i kommentarfeltet diskuterer de hvorfor Sana ikke ville være med på bussen, og glemmer at hun fortsatt er medlem av gruppa og kan lese alt. Sara legger skinnhellig skylden på religion og foreldrene, og Sana skal til å svare noe mildt sagt krast tilbake, før hun hiver fra seg mobilen.

Hun tenker seg lenge om, tar opp mobilen igjen, og avtaler å hjelpe Isak med tentamenspugging etter skolen i morgen.

FREDAG 15:54

Sana banker på døren, fem minutter før tiden, og plutselig er vi inne i Casa Evak, alle skamtusiasters Mekka/Graceland!

Åååå, rommet består stort sett av en gigantisk TV og en seng! Og de har både tegninger fra forrige sesong og fan-art på veggen! Og de har vaskekjeller! Og en dorull på kommoden!  Smeeeelt! Foto: NRK Vis mer

De pjatter som et gammelt ektepar om interiør og hvem som skal legge vasken i tørketrommelen, men før vi lar Planet Evaks altoppslukkende gravitasjonskraft vippe hele Sana-solsystemet vårt av aksen sin, går Even på jobb, og naturfagsbøkene kommer på bordet.

«Jeg må stikke, jeg skal kurse de ansatte på «Joe & The Juice» i hvordan psyke ut kundene bare ved å stirre på dem.» Foto: NRK Vis mer

Allerede fra start skjønner Sana at hva enn hun pønsker på kommer til å bli dyrekjøpt, for Isak sliter såpass med bare det å uttale «prokaryote organismer» at det er et mirakel at han i det hele tatt klarte å åpne biologiboka uten hjelp.

Når du skjønner at det eneste du skjønner er at du må gå andreklasse om igjen. Foto: NRK Vis mer

Så da iverksetter hun planen sin i stedet. Første trinn er å lure ham inn på Facebook via en «I Fucking Love Science»-lenke. Men fyren tar jo ikke et hint, og skjønner ikke at han er nødt til å gå ut av rommet for at hun kan fortsette, så etter at Iman Meskinis øyne får briljere en stund med noe av det beste nonverbale skuespillet de noen gang har prestert (og det sier ikke så rent lite), ser hun seg nødt til å be om en kopp te, sånn at vi kommer oss litt videre.

Isak går, og Sana snoker seg inn på maskinen hans. Hun rekker akkurat å åpne meldingstråden fra Sara før han dukker opp igjen. Hun klarer å lyve seg ut av det, og mens samvittigheten gnager på henne får hun en melding fra Noora. Som vil henge. Det har nemlig «skjedd noe hyggelig». Nei, nei, nei. Hvis du sikter til det jeg tror du tror er «hyggelig», Noora, så er ikke det noe hyggelig i det hele tatt.

Isak spør Sana hvorfor hun aldri fortalte ham at hun kjente Even. Hun svarer at han må få bestemme selv hvor mye han vil dele om sin fortid. Godt svar.

«Du er en bra person», nikker Isak. Even ringer og har så klabert glemt å ta ut vasken, så Isak må la Sana være alene noen minutter med laptopen og den springvannoppvarmede teen. Tenk at kosepraten i sted skulle vise seg å ha en dramatisk funksjon.

Den heftige, indre debatten mellom engelen og djevelen på Sanas skulder avgjøres da hun ser et Nas-sitat på veggen: Only a coward lives in fear.

Man skulle kanskje tro at det ville få henne til å slippe frykten sin og heller åpne seg opp og snakke med folk, men nei, hun tolker den hellige Nas-teksten på en måte som passer hennes agenda bedre, og går inn på Isaks Facebook igjen.

Internettdetektiven Sana «Bra Person» Bakkoush finner brennbare sitater fra Sara om Vilde, og tar bilde av dem.

Ja, for dette kan jo ikke bære galt av sted.

---

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

Sesong 3:

Sesong 4: