GMO: Mais er en av de genmodifiserte plantene vi har brukt lengst.  Foto: Ina Damli
GMO: Mais er en av de genmodifiserte plantene vi har brukt lengst. Foto: Ina DamliVis mer

Hva er en genetisk modifisert organisme?

Vi trenger kunnskap, ikke skremselspropaganda.

Meninger

Ved alle typer planteavl er et mål å utvikle nye sorter som f. eks. tåler regn og/eller tørke bedre, som motstår sopp-, virus- og insektsangrep bedre, som utnytter tilført gjødsel bedre, eller som innehar andre bestemte, ønskede egenskaper, for eksempel bedre pastamel, mel med bedre bakeegenskaper, mere "pop" i pop-kornet, bedre sushi-ris, mer velegnet grøtris, og så videre.   

Med konvensjonell avl er man begrenset av at man må krysse planter med ønskede egenskaper ved kjønnet formering, eller at det oppstår en gunstig mutasjon som man kan avle videre på. I gamle dager måtte man da vente på at det skulle dukke opp tilfeldige, potensielt nyttige mutasjoner.

De siste 60 årene har man imidlertid benyttet radioaktiv bestråling av plantene, eller dypping av frø i giftige (mutagene) kjemikalier, for å fremme prosessen med mutagenisering.   Tusener på tusener av plantesorter, deriblant de fleste matplantene som dyrkes i dag, er mutagenisert.

Colchisin, som kommer fra planten Tidløs, har blitt brukt til å øke frøstørrelse ved at en øker antall kromosomer ved at en diploid plante blir tetraploid f eks. Vanlige brukte sterkt mutagene giftstoffer er etylmetansulfonat og dimetylsulfat. 

Mutagenisering er en tilfeldig og ganske kaotisk prosess. Man skyter på et vis med hagle i blinde, og håper det vil lage noen interessante mønstre en kan oppdage — litt som nåla i høystakken. Målet er å produsere en masse forskjellige mutasjoner, for så å plukke ut de som ser ut til å ha lovende egenskaper.

Deretter krysser man generasjon etter generasjon av hver interessant muterte plante, for å gjenopprette de gode egenskapene fra morplantene. Under denne prosessen skaper man tusenvis av planter. De fleste av disse vil senere ikke bli avlet på, og derfor bli ødelagt.   

Ofte videreutvikles mutert frøvev etter første krysning med bioteknologiske metoder, før de interessante individene fra disse prosessene så gjennomgår tilbakekrysninger.     

Ved genmodifisering kan man derimot fritt plukke ut én enkelt gensekvens som har akkurat den egenskapen man ønsker. Deretter føres den inn i ønsket art/sort typisk ved hjelp av en genkanon eller Agrobacterium.

De mest kjente og utbredte genmodifiseringene i verden er såkalte Bt-planter og Roundup Ready-planter. En annen viktig genmodifisert plante er Golden Rice.  

Bt-plantene er tilsatt et gen som produserer et protein som er giftig for bestemte insektlarver som spiser plantene. Giften benyttes som sprøytemiddel i økologisk jordbruk I USA, og er ikke skadelig for pattedyr inkludert mennesker.  "Bt" er en forkortelse for Bacillus thurengiensis, jordbakterien som produser giften.   

Bt-bomull har dramatisk redusert sprøyting mot insekter i områdene der man dyrker bomull. Dette har hatt en positiv effekt på både jordkvalitet, Insektliv og ikke minst grunnvann og folkehelse i områdene der man har dyrket bomull over tid. Antall forgiftingstilfeller fra sprøytemidler er redusert med mer en 90% i områder hvor det dyrkes BT bomull.

Roundup Ready er åkervekster som tåler sprøyting med ugressmiddelet Roundup. Bruken av Roundup Ready-planter har gjort det mulig å redusere jordbearbeiding for å unngå erosjon (Conservation Farming), og å gå over fra giftigere ugrasmidler til det relativt ugiftige glyfosat (Round Up). Miljøfotavtrykket målt som Enivronmental Impact Quotient (EIQ) fra mais-, soya- og bomullsproduksjon er på denne måten blitt drastisk redusert. Totalt har GMO redusert sprøytemiddelbruk med 37 %.  

Golden Rice ble utviklet på slutten av 1990-årene av tyske og sveitsiske offentlig ansatte forskere for å bekjempe A-vitaminmangel blant barn i utviklingsland. Forskningen ble støttet økonomisk av EU og Rockefeller Foundation.

Mer enn 500.000 barn blir blinde, og mellom én og to millioner mennesker dør hvert år pga. ensidig kost (ris) som mangler A-vitamin.   Golden Rice er ikke patentbelagt, og gis gratis til utviklingsland.

Greenpeace og andre anti-GMO-aktivister har imidlertid drevet en intens propagandakrig mot all GMO, inkludert Golden Rice, og har også deltatt i vandalisering av prøvefelt for sikkerhetstesting. Dette har foreløpig stanset forsøkene på å sette Golden Rice i ordinær produksjon.

Trygghet: For å få godkjent en genetisk modifisert plante, må produsenten dokumentere at den ikke har skadelig spredningspotensiale, at den ikke kan skade mennesker, dyr eller naturen, at den ikke er allergifremkallende - og hvis den skal spises, at den selvsagt ikke har skadelige effekter for dyr eller mennesker. Testene utføres på oppdrag fra frøprodusentene ved forskningsavdelingene på statlige eller private universiteter, i henhold til retninglinjene fra myndighetene.  

I USA har man spist og foret dyr med GMO-korn, soya og frø i nesten 20 år. Det er ikke fremkommet skadelige effekter av GM-mat i løpet av denne tiden. Dette selv om en rekke organisasjoner, med Greenpeace og GENØK i front, sponser og/eller bedriver "parallellvitenskap" for å finne slike skader.

I en verden som skal fø 11 milliarder trenger vi en kunnskapsbasert debatt om matproduksjon og teknologi - ikke skremselspropaganda. Og vi kan ikke ta debatten når vi begynner å slippe opp for verktøy og mat. Den må tas NÅ.

(Artikkelen er redigert. Den inneholdt opprinnelig setningen "Dette selv om en rekke organisasjoner, med Greenpeace og GENØK i front har sponset bestillingsverk for å finne slike skader".)

Dette innlegget er en kort versjon av en bloggpost publisert på tøvsugeren

Lik Dagbladet Meninger på Facebook