Hva er fakta, fiksjon, selvbiografi og roman i Knausgårds «Min kamp»?
Den litterære skandalen.
||| Da Karl Ove Knausgårds eks-kone Tonje Aursland for noen uker siden publiserte radiodokumentaren «Tonjes versjon - ein radiodokumentar om å bli ufrivillig romanfigur» på NRK, fikk vi ikke bare et enestående innblikk i hvordan det må være å bli ufrivillig utlevert i et litterært prosjekt med sjelden gjennomslagskraft, men også i hvordan det må være å befinne seg midt inne i en storm av journalistisk sensasjonalisme.
Tonjes versjon var ytterligere en påminnelse om de etiske omkostningene ved Knausgårds utfordring av grensene mellom fiksjon og virkelighet, en omkostning kritikken ifølge Aursland har tatt lite høyde for på grunn av forestillingen om at kunstverket er hevet over alt.
La oss se nærmere på et par passasjer i Karl Ove Knausgårds «Min kamp V» som berører spørsmålet om grensene mellom skjønnlitteratur og sakprosa når det gjelder litterær produksjon av virkelighet. Den første dreier seg om et av de viktigste øyeblikkene i den selvbiografiske romanen om hvordan Karl Ove Knausgård ble forfatter og skrev romanserien «Ute av verden», «En tid for alt» og «Min kamp I-VI»; forfatterens gjennombrudd i mediene:
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
