PÅ GATA: De gateprostituerte er ikke like mange som før, men de er der. Mange har ikke et reelt valgalternativ, skriver kronikkforfatteren. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
PÅ GATA: De gateprostituerte er ikke like mange som før, men de er der. Mange har ikke et reelt valgalternativ, skriver kronikkforfatteren. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Hva er frivillighet?

Prostitusjonsdebatten er kjernen i kvinnekampen. Frihetsbegrepet må romme alle, ellers mister den sitt innhold.

Meninger

- Etter at du kom på krisesenter, har du noen gang vurdert å gå tilbake til prostitusjon?

- Nei! Aldri.

Den albanske jenta som står foran meg i Oslo tingrett ser ut til å være i begynnelsen av tjueåra. Hun er rask til å svare aktor på spørsmålet hans:

- Det er første gangen i mitt liv at jeg føler meg fri.

Det er vanskelig å sitte uberørt på tilhørerbenken. Jeg får lyst til å reise meg, gå bort til henne og legge ei hånd på skuldrene hennes. Jeg kan ikke gjøre det, men jeg smiler og håper at hun oppfatter at jeg ikke vil henne noe vondt. Hun smiler tilbake til meg, selv om jeg er fremmed. Det synes jeg er så modig gjort at jeg blir rett ut imponert.

Livet hennes har ikke vart så lenge ennå, men lenge nok til at hun burde ha fått kjenne på frihet.

Alle egne utfordringer blekner når jeg hører hennes historie. Foran meg står ei ung jente og forklarer hvordan hun har måttet tåle det som for meg, heldigvis, er utenkelig.

Utenkelig fordi jeg er økonomisk selvstendig. Utenkelig fordi jeg har et arbeid som reguleres av en arbeidsmiljølov. Utenkelig fordi jeg har en utdannelse som jeg har valgt på tross av, ikke av mangelen på, tusen andre muligheter. Utenkelig fordi jeg, på tross av noen dårlige valg, alltid har kunnet velge fritt hvem som skal få seksuell tilgang til kroppen min.

Det er et hav av sosiale forskjeller mellom meg og henne, men smilene oss imellom ansvarliggjør meg, den heldige av oss. Det er jeg som har vunnet livets flakslodd.

Det er kanskje derfor at debatten om sexkjøp opprører meg så voldsomt som den gjør, noe den også ser ut til å gjøre med veldig mange andre. Den tilsynelatende tilfeldige urettferdigheten. Så voldsomt kan det bli at vi av og til sporer av debatten og glemmer å snakke om dem det faktisk gjelder. Akkurat som vi har gjort i de siste ukers diskusjoner om hva eller hvordan Kari Jaquesson gjorde eller sa.

Jeg var også til stede på det, etter hvert, så beryktede 8. mars-møtet. Parolen som ble forsøkt strøket av noen jenter fra Unge Venstre lød ikke bare «Bevar sexkjøploven», den lød også «Styrk hjelpetiltakene». Dette poenget er fullstendig forsvunnet.

«Hvor ble det av debatten om hjelpetiltak for prostituerte?» spør Aud Jektvik fra Norges Venstrekvinnelag i Dagbladet torsdag. Og jeg er glad for at hun etterlyser den.

For kvinner som blir menneskehandlet vil det uansett være et annet lovverk enn det som regulerer sexkjøp som vil være minst like viktig å problematisere, lovverket om asyl. Det er svært vanskelig for kvinner fra Nigeria, som har utgjort flertallet av de menneskehandlede kvinnene i landet, å få oppholdstillatelse etter endt refleksjonsperiode. Vi klarer ikke å ta vare på ei av de mest sårbare gruppene i dette landet.

For kvinner i prostitusjon er en spesielt utsatt gruppe, det kan vi alle enes om.

Men er det stigmaet vi skal kvitte oss med, først og fremst? Eller er det aksepten for denne praksisen i det hele tatt, en praksis som så tydelig er preget av sosial ulikhet? Hvem som helst kan se det, det er bare å gå ut på gata. De er ikke like mange som før, men de er der, og de er ikke hovedsakelig norske.

«Det skorter på alternativer til prostitusjon», skrev Vista
analyse i sin evaluering av loven i 2014. Det er svært problematisk. Dersom det ikke finnes et reelt valgalternativ, om du må «velge» mellom fattigdom og prostitusjon, er det ikke særlig vanskelig å forstå at noen «velger» å bli.

Videre står det: «De i hjelpeapparatet som tilbyr en vei ut har aldri opplevd at noen ønsker å bli værende i prostitusjon ... Det er et sterkt ønske om å få lov til å føle seg om et menneske igjen. Å være prostituert er et hardt liv, både fysisk og psykisk. Underlivsplager, seksuelt overførbare sykdommer og trusler er en del av hverdagen, til tross for at kvinnene gjør så godt de kan for å ta vare på seg selv.»

Det minner om vitnesbyrdet til den unge kvinnen i tingretten.

Den albanske jenta er på alder med jentene fra Unge Venstre, men hun er lysår unna å noensinne kunne delta på et 8. mars-møte. Hun har arr på kroppen etter fysisk vold, men hun har også arr som ikke synes. Hun er blitt truet, psykisk mishandlet og mentalt brutt ned.

Noen vil gjerne dra et klart skille mellom menneskehandel og prostitusjon. Jeg lurer på hvordan dette skal gjøres, helt konkret? Kvinnene som blir menneskehandlet blir solgt på et prostitusjonsmarked, det samme markedet som den unge tobarnsmoren jeg møtte på Vestlandet før jul. Hun som gikk inn i prostitusjon «frivillig» for å få råd til å beholde barna sine. Hun ble ikke menneskehandlet, men var det «frivillig»? Hva er frivillighet da i så fall?

Eller som Jektvik spør: «Er det frivillig om hen ikke har noen andre muligheter til å skaffe seg inntekt? Er det frivillig hvis man er blitt avhengig av pengene? Er det 100 prosent samtykkende hvis maktbalansen forskyves ved at noen tilbyr penger for noe hen i utgangspunktet ikke ønsket å gjøre?»

Eller: Er det frivillig dersom du bærer med deg psykiske sår som forskyver dine egne seksuelle grenser?

Jeg har vanskelig for å akseptere at mennesker som normalt sett ikke har problemer med å forstå konseptet med privilegier, har så lett for å legge den fra seg i møtet med prostitusjon.

I mine øyne koker denne debatten ned til noen overordnede spørsmål: Hva er kjærlighet? Hva er vold? Hva er frihet? Hva er arbeid? Hva er sex? Altfor få forsøker å problematisere disse spørsmålene og svare på hvorfor bare en viss del av befolkningen skal ha krav på dette. For dette handler i aller høyeste grad om ulikhet.

Noen av oss er så heldige at vi i det minste har økonomisk mulighet til å ta valget med å bryte ut av det som skader oss. Det finnes mennesker i dette landet som ikke har valg, dem skal vi ikke glemme. Frivillighet kommer ikke bare an på situasjonen, men også muligheter, erfaringer og omstendigheter i den. Mennesker er ikke roboter ... Enda, i alle fall.

For meg er det ikke noe tvil: Det er vold å frarøve noen frihet. Og når det kommer til prostitusjon, kan man ikke snakke om frihet bare for den enkelte som velger det. Man kan ikke dele ut frihet til ei gruppe og nekte den til en annen. Frihetsbegrepet må romme alle, ellers mister den sitt innhold.

Moralsk sett har jeg all verdens problemer med salg av sex. Det gjør meg ikke til en moralist, det gjør meg til en som er opptatt av å sette kjærligheten fri. For dette handler ikke bare om retten til å bestemme over egen kropp - som vi gjerne må snakke litt mer om - men også om hvilken framtid vi vil skape oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.