Hva er galt med Ap?

Arbeiderpartiets landsmøte skal vedta et nytt partiprogram, men det løser ikke partiets problemer.

  • Ap henger ikke med i de raske samfunns-endringene.
  • Ap's verdier er ikke lenger folks verdier.
  • Partiet er lenket fast i en retorikk de unge ikke forstår.
  • Delt lederskap er negativt.

Dette er sentrale budskap til Arbeiderpartiets landsmøte fra samfunnsforskere, politiske observatører og enkelte av partiets egne kritikere når Dagbladet har spurt hva som er galt med Ap, og hva partiet må gjøre for å komme på offensiven.

Knut Heidar, professor i statsvitenskap, UiO:

- Jeg tror Ap er nødt til å innstille seg på at normalnivået i valg og meningsmålinger ligger rundt 30 prosent. Så kan oppslutningen svinge opp til 40 og ned til 20 prosent. Bølgedalen Ap er inne i nå, tror jeg skyldes oljemilliardene og oppfatningen om at helsevesenet er i krise. - Ap må formulere en politikk som er så enhetlig og sammenhengende at den kan formidles med noen enkle slagord. Skal partiet være tro mot sine tradisjoner, må disse slagord inneholde omfordeling, enten mellom sosiale grupper, generasjoner eller landsdeler.

Hege Skjeie, amanuensis i statsvitenskap, UiO:

- Ap befinner seg i en skvis mellom sin lange styringstradisjon og at det ikke lenger har noe sikkert styringsgrunnlag. En del av problemene handler også om styringsslitasje som mindretallsregjering. Det kan fortsatt være mye handlingsvilje, men det blir stadig mindre handlingsrom for regjeringen i forholdet til stortinget.

- Partiet må avklare om det skal fortsette sin alenegang eller bygge samarbeidsrelasjoner på mer langsiktig basis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trond Blindheim, amanuensis ved Handelshøyskolen BI:

- Ap har mislyktes totalt med overgangen til det postindustrielle samfunnet. Partiet er lenket fast til en retorikk som unge mennesker ikke forstår. Folks verdier er ikke lenger de samme som Ap's. Spesielt de unge oppfatter partiet som motstander av individualitet, som er tidas trend. Da er det nødt til å gå galt.

- Partiet må ta en alvorlig tenkepause og analysere samfunnet. Det må bestemme seg for hva det skal gjøre med det samfunnet det har skapt. Retorikken må forandres. I tillegg tror jeg det delte lederskapet er negativt. Folk oppfatter intuitivt at det er en motsetning mellom statsminister Stoltenberg og partileder Jagland. Som personer er de så forskjellige, og de utstråler derfor motsetninger mellom den gamle og den nye tid.

Thomas Hylland Eriksen, amanuensis ved UiO:

- Ap klarer ikke å henge med i de raske samfunnsendringene. Ap har hele sin identitet knyttet til fagbevegelsen og industrisamfunnet, og krisen skyldes fødselsveer knyttet til informasjonssamfunnet. Ap framstår som konturløst.

- Sannsynligvis bør partiet utforme en radikal politikk, en videreføring av det sosiale prosjekt med det resultat at mange blir fornærmet. De må ikke være redde for konfrontasjon og splittelse. Oppgjøret med fagbevegelsen må før eller siden komme. Det tror jeg vil være sunt for begge parter.

Anniken Huitfeldt, avgått AUF-leder:

- Vi er ikke flinke nok til å reise debatten om fordeling slik at folk føler det angår dem. Dessuten har vi har en gammeldags partikultur, men det føler jeg vi gjør noe med.

- Vi må vise folk at vi prioriterer offentlig velferd framfor feitere lommebøker. Skatt på aksjeutbytte mobiliserer aggresjon og det er et eksempel på en god kamp for oss. Men det er viktig at vi ikke mister hodet og hopper på lettvinte løsninger for å vinne velgere.

Rune Slagstad, professor ved UiO:

- Ap ble i sin tid dannet som en motkraft til tidas ekspanderende markedsliberalisme. Det ble en internasjonal suksesshistorie. Nå må en spørre om partiet er i ferd med å kapitulere for BI-skolens velfriserte børskonfirmanter og andre ideologiske flytekorker. Ap bør ha en større ambisjon enn å fungere som konserndirektør for et delprivatisert Norge.

- Det norske systemet ble ikke frambrakt av ordløse børskonfirmanter for hvem samfunnsånd var et fremmedord. Velferdsstaten ble skapt ved underskudd på kapital og overskudd på ambisjoner. I dag har vi overskudd på kapital og underskudd på samfunnsideer. Ap må gjenfinne sin sjel - og derved gi det offentlige fellesskapet en retningsgivende stemme. Et første signal vil være at landsmøtet avviser Statoil-direktørenes privatiserte mytteri.

Øystein Noreng, oljeøkonom ved BI:

- Ap's problem er at samfunnet og velgerne har utviklet seg raskere enn partiapparatet. Ungdommen som vokser opp, er stadig mer velutdannet og individualistisk og kjenner seg ikke igjen i Ap's verden.

- Partiet må ha mer intern debatt, mer åpenhet. Jeg er hjertens enig i Stoltenbergs politiske hovedkurs. De som stritter imot, som ledelsen i Oslo Ap, lengter seg åpenbart tilbake tilbake til 50- 60-tallet. De representerer en form for kynisk nostalgi. Partiet må ikke være forsvarer for de offentlig ansatte, men for brukerne av offentlige tjenester.

Rune Gerhardsen, rådgiver:

- Samfunnet har utviklet seg raskere enn partiet. Partiene har en svakere stilling enn tidligere, og mye av politikken skapes utenfor. Menneskene er mer velstående og selvstendige og stiller sterkere krav til individuell valgfrihet. Partiene treffer derfor de store folkegruppene dårligere.

- Ap må forstå samfunnet bedre og kunne beskrive det slik at folk kjenner seg igjen. Partiet må være mer uavhengig og framstå klarere som hvileløs forkjemper for vanlige menneskers levekår. Det er ikke lenger klassepartiet som skal løfte massene. Det er det nye århundres sosialdemokrati som skal snakke til enkeltmennesket.

Olav Støylen, leder i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund:

- Ap har kommet på defensiven og i bakevja. Partiet har ikke klart å få fram sitt budskap. Grunnen er altfor mye interne diskusjoner i partiet. Det er som om fagforeninger driver forhandlinger med hverandre istedenfor med motparten.

- Landsmøtet må virke samlende. Vi kan ikke ha vedtak som betyr at folk kan kjøre både ja- og nei-linjer overalt. Nå går standpunktene ikke bare etter to spor, men etter flere. Jeg har inntrykk av at noen av lokalpartiene kjører sine løp uansett. Partiet må bestemme seg for hva som er de overordnede oppgavene.

Per Østvold, leder i Norsk Transportarbeiderforbund:

- Partiet er profilløst. Dette har blitt forsterket etter at Ap kom i regjeringsposisjon. Hva denne regjeringen vil som er annerledes enn den forrige, er ikke lett å se.

- Ap må fortelle hva de vil på en sånn måte at folk kjenner seg igjen. De må gjennomføre reformer som er konkrete for folk.

Steinar Hansson, ansvarlig redaktør i Dagsavisen:

- En gammel samfunnskontrakt er i oppbrudd. Folk flest gjør et dobbelt opprør: De aksepterer ikke det høye avgiftsnivået fordi de ikke lenger tror at de får igjen den beste velferden som finnes. Derfor er Ap's eneste sjanse å ta konsekvensen av folkets nye mentalitet. Dessuten kan ikke partiet i lengden operere med et dobbelt lederskap.

HÅP OG TRO: Når 300 delegater samles til landsmøte i Ap i dag, er det med en velgeroppslutning på et historisk bunnmål. Men håpet er at landsmøtet skal legge grunnlaget for opptur.