Hva er galt?

TEGNINGENE: Når vi muslimer setter profeten på en pidestall, innlater vi oss på avgudsdyrkelse.

På Verdens økonomiske forum i januar la jeg merke til en avslørende detalj: I forbindelse med et møte der den religiøse høyresiden i USA sto på programmet, tok en karikaturtegner for seg en av Amerikas mest innflytelsesrike evangeliske predikanter, Pat Robertson. Blant publikum satt en framtredende britisk muslim og lo av tegningene sammen med alle oss andre. Men smilet forsvant i det øyeblikk vi fikk se en karikaturtegning av muslimske geistlige. Siden den gang har karikaturtegninger av profeten Muhammed utløst en voldsom konflikt mellom europeiske land og den muslimske verden. Også muslimer har fått gjennomgå: I løpet av den siste uka er flere blitt drept under opptøyer i Afghanistan.

ARABISKE LEDERE elsker den slags kontroverser, som er en passende anledning til å styre folks sinne bort fra den urett som begås på lokalt plan. Ikke rart at Libanons president Emile Lahoud forsikret at hans land «ikke kan akseptere noe hån mot noen religion». Den er god! Siden slutten av 1970-tallet har den libanesiske regjeringen gitt Hizbollah tillatelse til å drive TV-stasjonen al-Manar, som er blant de verste antisemittiske satellittsendingene i hele verden. På samme måte har justisministeren i De forente arabiske emirater sagt at tegningene i Jyllands-Posten representerer «kulturell terrorisme, ikke ytringsfrihet». Og det kommer fra et land som lanserer sin egen hovedstad som «Golfens Las Vegas» - men likevel blokkerer mitt nettsted (muslim-refusenik.com) fordi det er «uforenlig med de moralske verdiene» i Emiratene. Nettstedet mitt burde formodentlig vært et kasino på nett.

VI MUSLIMER har liten integritet hvis vi krever respekt for vår tro uten selv å vise respekt for andres. Har vi noen gang demonstrert mot Saudi-Arabia som nekter kristne og jøder å sette sine føtter på Mekkas hellige grunn? Det er greit at de kommer på forretningsreise en gang iblant, men heller ikke mer. Så lenge Roma tar vel imot ikke-kristne og Jerusalem omfavner ikke-jøder, har vi mer å protestere mot enn karikaturtegninger. Dette betyr imidlertid ikke at min religion ikke lenger skal tas på alvor. Men pokker heller, til og med behovet for å være alvorlig, tar muslimene på ramme alvor: Islam har en læresetning mot «overdreven latter». Jeg tuller ikke. Men betyr det at vi skal rope «blasfemi» med en gang det dukker opp en mindre flatterende tegning av Muhammed? Nei, for guds skyld, det er nok ikke meningen.

FOR DET FØRSTE understreker Koranen at det alltid vil finnes ikke-troende, og at det er Allahs, ikke muslimenes, oppgave å ta seg av dem. Dessuten sier Koranen at det ikke skal være noen tvang i religionen - som tyder på at ingen skulle tvinges til å behandle islamske normer som hellige. Ja, fint det, vil mange muslimer svare lettere irritert, men vi snakker om profeten Muhammed - Allahs siste og dermed perfekte sendebud. Men ifølge islamsk tradisjon var profeten et menneske som kunne ta feil. Og det er nettopp fordi han ikke var perfekt, at vi kjenner til de såkalte sataniske vers - flere avsnitt som profeten etter sigende tok med i Koranen. Først seinere forsto han at disse versene nok heller lovpriste hedenske avguder enn Gud. Legenden forteller at han trakk tilbake avsnittene med en unnskyldning om at djevelen hadde spilt ham et puss. Når muslimer setter profeten på en pidestall, innlater vi oss selv på avgudsdyrkelse. Monoteisme handler om å tilbe én gud, og ikke en av Guds utsendinger. Og det forklarer hvorfor det kreves ydmykhet av troende ved å gjøre narr av seg selv - og hverandre - en gang iblant.

HER ER MITT bidrag: En prest, en rabbiner og en mulla treffer hverandre på en religionskonferanse, og etterpå blir de sittende og diskutere ulike sider ved sin tro. De begynner å snakke om mer tabubelagte emner, og presten sier til rabbineren og mullaen:- Kom ikke her og fortell meg at dere aldri har spist svinekjøtt. - Aldri! utbryter rabbineren.- Nei, overhodet ikke! forsikrer mullaen. Men presten er skeptisk. - Kom igjen, ikke en eneste gang? Kanskje for lenge siden, i et anfall av ungdommelig opprør?- OK, tilstår rabbineren. - En gang i min ungdom spiste jeg en liten bit bacon.- Jeg gir meg, ler mullaen (ikke overdrevent). - I et anfall av ungdommelig arroganse smakte jeg på en svinekotelett, sier han. Så er det prestens religiøse avholdenhet som står for tur. - Kom ikke her og fortell meg at du aldri har hatt sex, sier mullaen. - Selvsagt har jeg ikke det! protesterer presten. - Jeg har avlagt kyskhetsløfte.Mullaen og rabbineren himler med øynene. - Etter et par drinker kanskje? erter rabbineren.- I et svakt øyeblikk, fristelsen ble for stor og troen for svak? undres mullaen. - La gå da, innrømmer presten. - Jeg var full på et presteseminar en gang og hadde et seksuelt forhold til en kvinne.- Hø, da blir svinekjøtt bare barnematen, sier rabbineren og mullaen.

BÅDE SOM FEMINIST og som muslim blir jeg regnet for å være «uren» - i så henseende er det ingen forskjell. Men feminister som føler seg ydmyket, vil ikke true med å drepe meg. Det samme kan ikke sies om mange av mine muslimske trosfeller. Oversatt av Marit Jahreie