Hva er god læring?

Kanskje er det en god idé at politikerne er litt mer forsiktige i sin lovprisning av heldagsskolen, foreslår Elin Thuen.

Sommeren er over oss, og elevene – eller barna – nyter sin lange sommerferie på veien fra ett skoleår til det neste. Skole, lærere, lekser, prøver osv. får hvile for en stund. Ungene kan gjøre helt andre ting, bare ta livet med ro og følge sitt eget tempo. De trenger en sånn tid, fri fra skolens krav og forpliktelser.

Men alle er ikke like glade for den lange ferien, og enda flere mener skoledagen i Norge er altfor kort, for nå kappes politikerne om å dytte flest mulig timer på elevene.

De som ønsker å redusere sommerferien, mener kanskje at god, gammeldags, selvstyrt fritid er av det vonde. Politikere, både på venstre- og høyresiden, kjemper for det de kaller heldagsskolen. Bare navnet gjør meg litt vondt. Stakkars unger, skal de bli nødt til å gå på skolen hele dagen nå? Den enkle tanken bak både lengre skoledager og mindre ferie er den samme: Mer tid på skole er av det gode – for alle!

Ett av de sentrale elementene i heldagsskolen er mer undervisningstid, primært til basisfagene matematikk, norsk og engelsk, noe som gir en omdreining i en mer teoretisk retning. Forståelsen som ligger til grunn er at økt undervisningstid vil gi bedre elevprestasjoner. På høyresiden er vel dette det viktigste, mens på venstresiden vil de også ha andre aktiviteter inn i skolen, som mer fysisk aktivitet, flere måltider, mer tid til lekser. De ivrigste vil helst at alle barn og unge skal være på skolen fra åtte til fire-fem, i ti samfulle år!

Politikerne har store ambisjoner for heldagsskolen. Den skal føre til at norske skoleelever presterer bedre (de må høyere opp på de internasjonale rankingene), utviser mindre problematferd, at forskjeller mellom elevene utjevnes, og alle skal bli mer motiverte og lærelystne. Kunnskapsminister Djupedal ga uttrykk for sin klokkertro på heldagsskolen i et intervju på tv nylig (Frokost-TV, 6. juni 2007) hvor han sa at han er overbevist om at heldagsskolen vil føre til at elevene lærer bedre, mestrer bedre, trives bedre og lykkes mer på skolen.

Undersøkelser (blant annet Elevinspektørene, 2006) viser at mange elever kjeder seg og opplever at skolearbeidet er lite meningsfylt, de mangler motivasjon, de har lite innflytelse, arbeidsmetodene er ensformige og lite inspirerende, det brukes mye tid til andre ting enn det faglige, det er relativt mye bråk og uro i timene, og norske elever presterer middelmådig i sentrale skolefag ( www.pisa.no). Det er altså utfordringer å ta fatt i i norsk skole, både på det faglige og sosiale området. Spørsmålet er om det er rimelig å tro at lengre skoledager, med flere timer i teoretiske fag og med sterkere vektlegging av å bli bedre i skolefag, er det som skal til?

I en kunnskapsstatus om heldagsskolen (Nordahl & Gjerstad, 2005) slås det fast at det finnes lite forskning om heldagsskolen eller liknende tiltak, og at det som finnes i liten grad gir klare svar. Den manglende forskningen innebærer at en vet veldig lite om hvilke konsekvenser innføring av heldagsskole vil bety for elevene – og for ulike typer av elever! Sett på denne bakgrunn hadde det kanskje vært en idé at politikerne var litt mer forsiktige i sin lovprisning av heldagsskolen.

Forskning på tilgrensende områder kan være nyttig for å kaste lys over sentrale problemstillinger knyttet til heldagsskolen. Når det gjelder troen på at flere timer i basisfag vil gi bedre prestasjoner, så viser forskning at mer tid til undervisning i seg selv ikke fører til økte faglige prestasjoner. Dette ser en blant annet fra PISA-undersøkelsene. Her ser en for eksempel at Finland har svært gode resultater i form av elevprestasjoner, selv om det er et av landene som har minst undervisningstid. Det er nemlig ikke noe automatikk i at mer undervisning gir mer læring! Den manglende sammenhengen mellom tid til undervisning og prestasjoner tyder på at det er andre forhold som er viktigere for elevens læring enn mengden undervisning. Mellom det en forsøker å dytte inn i elevene og det som kommer ut på andre siden, ligger nemlig elevenes motivasjon og engasjement, og her er vi ved kjernen til læring!

Å skape motiverte og engasjerte elever med en positiv innstilling til læring og seg selv, er det aller viktigste for å fremme en positiv utvikling både faglig og sosialt. Det sentrale spørsmålet er hva som fremmer elevenes motivasjon og engasjement. Forskning viser at innholdet i fagene (meningsfylt, relevant, tilpasset), varierte arbeidsmåter, god faglig og emosjonell støtte fra lærer, rom for valg og innflytelse er av stor betydning. På alle disse områdene er det rom for forbedring. Samtidig er det viktig å være klar over at det ligger klare begrensninger i barn og unges utholdenhet tilknyttet læring, og forskning viser faktisk at for mye tid brukt på læringsaktiviteter kan være negativt. Det nytter ikke bare å dytte og dytte og tro at alt går inn!

Hva så med problematferden vi finner relativt mye av i norsk skole? Er det sannsynlig at heldagsskolen med mer undervisningstid vil bidra til mindre problematferd? Resultater fra Pisa-undersøkelsene viser at det ikke er noen sammenheng mellom tid til undervisning og problematferd. Det betyr at en ikke kan forvente at det å øke undervisningstiden vil føre til mindre problematferd. Faktorer som ser ut til å kunne bidra til reduksjon av bråk og uro er mye av de samme som påvirker elevens motivasjon og engasjement. Det er liten grunn til å forvente at elever som synes undervisningen er lite engasjerende og motiverende, som ikke ser nytten av det de holder på med, og som kanskje også føler at lærer ikke bryr seg så mye om dem, vil vise mindre problematferd dersom de får mer av samme type undervisning og må tilbringe enda flere timer i et miljø hvor de ikke føler så stor grad av ivaretakelse og tilhørighet. Mer negativ holdning til skole og læring kan lett bli resultatet, noe som kan bidra mer bråk og uro.

Dersom økning i antall timer ikke medfører radikale endringer i innhold og arbeidsmåter, er det ingen garanti, heller tvert imot, for at lengre skoledager vil bli noen suksess. Det elevene først og fremst trenger er en mye mer variert og mindre lærebok- og teoristyrt skole! Elever lærer på ulike måter – alle elevene, både de skoleflinke og de mer praktisk interesserte, må få møte en skole som gir dem oppgaver og utviklingsmuligheter som passer. Elevene må bli anerkjent for den de er og ikke for bare for det de presterer. Praktiske ferdigheter må verdsettes like høyt som teoretiske. Den stadige teoretiseringen vi ser i skolen bekymrer. I ungdomsskolen er nesten alle muligheter for å velge praktiske fag borte, de er erstattet med annet fremmedspråk, fordypning i skriftlige fag, eller forberedelse til fag elevene møter på videregående. Når vi samtidig vet at elevene jobber på veldig ensformige måter, og at de ofte har problemer med å se nytten av det de holder på med, er det ikke rart at en god del elever sliter og føler at de mislykkes i skolen. Med heldagsskolen og det sterke fokus på mer teoritimer og forbedring av prestasjoner, er jeg redd teoretiseringen brer om seg nedover i klassetrinnene, med de negative følger det kan ha i en skole for alle.

Finland har svært gode resultater i form av

elevprestasjoner, selv om det er et av landene som har minst undervisningstid.