KRITISK TIL ISLAM:  «Mitt engasjement i denne saken skyldes ene og alene min kamp mot all maktmisbruk og tvang», skriver sokneprest Einar Gelius.   Foto: Lars Eivind Bones
KRITISK TIL ISLAM: «Mitt engasjement i denne saken skyldes ene og alene min kamp mot all maktmisbruk og tvang», skriver sokneprest Einar Gelius. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Hva er islam?

Det er trist at mine kritikere går til frontalangrep mot min person, i stedet for å diskutere selve saken.

Meninger

Min takk til Hege Storhaug i Dagbladet 26. februar i år skapte debatt i Dagbladets spalter og på nettet. Flere tusen kommenterte under saken på dagbladet.no og jeg har selv mottatt svært mange mail og telefoner med sympatierklæringer.

Men det har ikke bare vært sympati- og støtteerklæringer. Fra kirkelig hold har det kommet reaksjoner og ikke minst kjeft. Ord som «usmakelig», «uverdig» og «fordummelse» er blitt brukt om kronikken min.

Jeg synes det er trist at mine kritikere går til frontalangrep mot min person, i stedet for å diskutere selve saken. For hva er egentlig islam? Og hvorfor stiller vi ikke de samme kravene, forventningene og de kritiske spørsmålene til moskeene og muslimene, slik vi har gjort det mot kirken og kristendommen? Dette er for meg de to helt vesentlige spørsmålene i denne debatten.

I kronikken min er det spesielt én setning som har falt mine kritikere tungt for brystet, og det er setningen: «Problemet er religionen islam, dens ideologi og verdigrunnlag». Jeg innrømmer at setningen kan oppfattes for bombastisk. Jeg vet selvsagt at islam er like mangfoldig og mangeartet som kristendommen, og at islam ikke bare er Koranen, men også tradisjoner, fortolkninger og ikke minst de troendes praksis. Jeg vet også at mange troende muslimer lever sine liv i fred og harmoni innenfor demokratiet og de humanistiske verdier. Jeg har ikke ønsket å ramme disse med uberettiget kritikk. Og korte setninger i en kronikk gir ikke alltid rom for nyansene. Mitt engasjement i denne saken skyldes ene og alene min kamp mot all maktmisbruk og tvang. Jeg har sett og opplevd altfor mye av religiøs maktbruk og diskriminering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det triste er, at mange muslimer utsettes for den samme maktbruk av sine religiøse ledere - slik kristne har opplevd maktbruk og tvang av sine biskoper og prester opp igjennom historien. Hvorfor oppleves religion som tvangstrøye for mange i stedet for frihet? Og ikke minst: hvorfor skjer det så mye vold og hat i religionenes kjølvann? Tenk bare på de ufattelige konfliktene mellom sunni- og sjiamuslimer. I denne sammenheng er det svært mange spørsmål - som fremdeles henger i lufta - og som utvilsomt peker på utfordringene mellom islam på den ene siden og de demokratiske og humanistiske verdiene på den andre siden. Ett slikt spørsmål er forholdet til Sharia, islamsk lov, som har sitt utspring i Koranen. Er det slik at de samme lovene som gjaldt på Muhammeds tid, også skal gjelde i dag?

Mellom de ulike lovskolene og retningene i islam, er det stor samstemmighet i spørsmål om steining ved utroskap, dødsstraff for homofili, strafferett, familierett og kvinners stilling. Hvordan kan disse verdiene forenes med menneskerettighetene og de humanistiske verdiene?

I Dagbladet 3. mars i år er Shoaib Sultan, rådgiver ved Antirasistisk Senter, langt på vei enig med meg i at det finnes tre områder hvor mange muslimske land bør utfordres; det gjelder kvinners rettigheter, synet på homofile og frafall fra religionen. Nå gjenstår det å se hva moskeene og islamske ledere vil gjøre i dette reformasjonsarbeidet.

Ifølge Plan Norge tvangsgiftes det 39 000 mindreårige jenter hver dag og 125 millioner jenter og kvinner har fått underlivet lemlestet. Dessverre skjer mange av disse overgrepene i muslimske miljøer. Hvordan forholder vi oss til dette? Det er disse og liknende spørsmål jeg mener vi må stille til alle troende mennesker. For religion skal ikke være undertrykkende og kontrollerende. Religion skal derimot være et positivt og frigjørende livssyn og livsinnhold.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook