Krompen og kloden: Det er mye å kritisere monarkiet for, men en eksistensiell trussel for planeten er det ikke. Her er Kronprins Haakon under læringsfestivalen Inspiring Learning Life.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Krompen og kloden: Det er mye å kritisere monarkiet for, men en eksistensiell trussel for planeten er det ikke. Her er Kronprins Haakon under læringsfestivalen Inspiring Learning Life. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Hva er menneskehetens største problem?

Og i forlengelsen: Hvordan redder du verden?

Kommentar

For noen uker siden gjorde skuespiller Henrik Mestad viral suksess med en kronikk i Verdens Gang. Han hadde et juleønske til norske politikere, og det var «en pause fra støyen.»

Da forhandlingene om fordeling av 1300 milliarder kroner i statsbudsjettet ble redusert til å handle om tax-free-kvoter fikk Mestad nemlig nok: Hvorfor krangler ikke politikere om barnefattigdom, klimakrise, og eldrebølge istedenfor?

Utblåsningen fikk tilsynelatende stort gehør. Samtlige saker er jo åpenbart viktigere enn antall vinflasker vi kan bære med oss fra flyplassen. Hvis vi velger politikere til å løse problemer folk har, bør de bruke tida på å løse de viktigste.

Men sett at Mestad fikk viljen sin, ville norske politikere tatt tak i det som faktisk er viktigst? Og hva er egentlig menneskehetens største problem?

Noen, som den svenske Oxford-filosofen Nick Boström, vil hevde det handler om alt som truer menneskehetens eksistens. Enten ved å utrydde oss helt, eller permanent ødelegge potensialet vi har for å leve gode liv.

Fordi vi har et moralsk ansvar for generasjonene som kommer etter oss, må ressurser derfor brukes slik at mennesker kan blomstre i hele jordas antatte levetid, ikke bare i dag. I en slik verden trumfer klimakrise relativ barnefattigdom i Norge. Milliarder av framtidige barn er viktigere enn de som lever nå.

Et soleklart problem for alle som vi gjøre verden et bedre sted er at vi ikke bare kan sies å trues av én potensiell eksistensiell krise, men fire: Kunstig intelligens, klimaendringer, atomvåpen, og ulike farer knyttet til bioteknologi. Går det virkelig galt på noen av disse områdene, kan det være menneskehetens siste århundre på planeten.

Vår største trussel er med andre ord ting vi har skapt selv. Supervulkaner, asteroider, og solstormer kan utgjøre en eksistensiell trussel for oss, men mest presserende er det menneskeskapte.

Mestad var altså inne på noe. Menneskeskapte klimaendringer vil få katastrofale følger for mennesker som bor på jorda i dag, og for generasjoner framover.

Så mens vi venter på bedre politikere, er det kanskje der du bør begynne hvis du vil bruke livet ditt på å redde verden?

Ikke hvis vi skal tro organisasjonen «80 000 Hours», oppkalt etter antall arbeidstimer et menneske legger ned i løpet av livet. De lister riktignok opp klimaendringer som en særlig farlig eksistensiell trussel, men anbefaler folk å sette inn støtet andre steder.

Til grunn for vurderingen legger de tre kriterier: Problemet du velger bør være stort, løsbart og neglisjert. Klimakrisen (og atomvåpen) scorer høyt på de to første, men ettersom trykket er forholdsvis stort for å løse dem, mener organisasjonen du bør jobbe med å utvikle kunstig intelligens til å dele menneskers interesser istedenfor. Eventuelt arbeide for å begrense de mange bio-truslene vi står ovenfor.

Alternativet er selvfølgelig den forlokkende fornektelsen Mestads politikere ser ut til å leve med. I en slik virkelighet er kanskje tax-free-kvoter eksistensielt det og.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.