Hva er nytt om Henrik Ibsen?

Ivo de Figueiredo har svart på spørsmål om Henrik Ibsen.

(Dagbladet.no): Ivo de Figueiredo har skrevet ny biografi om Henrik Ibsen. Del én, som slippes i disse dager, heter «Mennesket», og interessen i Ibsenåret 2006 er enorm.

- Jeg er litt overrasket over interessen selv, faktisk, sier Figueiredo og fortsetter:

- «Er man ikke ferdig med Ibsen?», tenkte jeg. Men jeg oppdager at selv skeptiske folk er opptatt av Ibsen. Få avfeier ham, sier forfatteren.

- Hvorfor tror du han stadig er aktuell?

- Han er en enormt viktig forfatter, dessuten en dyktig iscenesetter av seg selv. For det andre: Det han skriver om, tilhører vår virkelighet. Den nære personlighetsproblematikken han skriver om er stadig aktuell. Jeg så Frøken Norge-kandidatene bli intervjuet på tv her om dagen. Hun ene svarte at hun ville prøve å vinne ved å «være seg selv», som jo er et ibsensk uttrykk.

- Så Ibsen var forut for sin tid?

- Nei, han var i sin tid. Men det at han også er stor i Kina, ja, verden over, gjør at han sprenger rammene verkene er skrevet innenfor. Han er stor - fordi han er stor, sier Figueiredo.

Varemerke

STORVERK: Ivo de Figueiredo har ikke angret for at han ga seg i kast med Ibsen-biografien, som kommer ut stykkevis og delt - i to bind. - Men jeg har fortvilt til tider. Ville jeg rekke det?, sier biografen. Bind to, «Masken», kommer høsten 2007. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
STORVERK: Ivo de Figueiredo har ikke angret for at han ga seg i kast med Ibsen-biografien, som kommer ut stykkevis og delt - i to bind. - Men jeg har fortvilt til tider. Ville jeg rekke det?, sier biografen. Bind to, «Masken», kommer høsten 2007. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet Vis mer

Denne tusseladden av en mann, asosial, hemmet og taus, (...) som var en politisk amatør og en halvstudert røver. En mann som behandlet sine medmennesker dårlig, nådeløs og absolutt i sin dom over andre (...)

Det har Figueiredo sannelig skrevet i forordet.

- Men sto det virkelig så dårlig til?

- Han var ingen sosial kløpper, nei, sier Figueiredo til Dagbladet.no.

Han er i boka opptatt av hvordan mytene om Henrik Ibsen ble bygd. Da han ble kjent, ble plutselig hans taushet tolket som visdom. Når han raste i fylla, ble det sett på som det var en strid i ham. Figueiredo mener Ibsen selv bidro til disse mytene.

- Du omtaler ham nærmest som en imagebygger. Var dette noe han gjorde bevisst?

- Ja, det er flere eksempler på dette. Måten han forteller om barndommen på, for eksempel, bidrar til hans litterære mytifisering.

Den ferske Ibsen-biografen peker også på brev med spenstig innhold. Blant annet skriver Ibsen at han holder en skorpion under et glass, som han stadig mater med brødbiter. Han sammenligner skorpionens brodd med sin egen dikterbrodd. Skorpionen kan ha eksistert i på arbeidspulten til Ibsen.

- Men det kan også hende han ljuger, sier Figueiredo:

- Han bruker historiene til å bygge en maske, men de bygges på noe reelt, noe han tror på. Og han var «skorpiondikteren».

Still spørsmål om Henrik Ibsens liv og verk!

EN TUSSELADD OG EN MANN: - Henrik Ibsen var ingen sosial kløpper.
FLYKTET TIL ITALIA: Ibsen måtte til Roma og Italia for å skrive ut galskapen i «Brand» og «Peer Gynt». I Norge skrev han for teatret og skulle leve av det, mens i Italia, med reisepenger i pungen, kunne han være «ørkendikter». - I Roma fant han en frihet fra samfunnet og kunne dikte kun for diktningens skyld, sier Figueiredo.