Ifølge Atekst ble uttrykket brukt mellom 600 og 700 ganger i norske aviser hvert år mellom 2006 og 2015. Så skjer det noe spesielt: I 2016 ble ordet brukt 1069 ganger. Altså en økning på over femti prosent. Årsakene til en slik økning kan være flere. Hendelser som Brexit og valget av Trump forklarer nok en del, og i et klikkfokusert medielandskap er krenkelser mer sexy enn uenighet.

Vårt ønske er å forstå mer presist effekten og attraksjonen i uttrykket «politisk korrekt». Forhåpentligvis kan avsendere bli mer presise, og mottakere av merkelappen få hjelp til å avkle hersketeknikken.

Kan et nærmere blikk på bruken av begrepet «politisk korrekt» ta pulsen på hvordan norsk samfunnsdebatt nå pågår?

Vårt inntrykk er at begrepet hyppigst brukes om innvandringsliberale, miljøforkjempere, forsvarere av minoritetsgrupper, feminister og bistandsarbeidere.

Hvilken effekt har merkelappen «politisk korrekt»? Begrepet kan brukes på tre plan:

De politisk korrekte anklages for å være arrogante, lite autentiske og intellektuelt slappe. Det arrogante er gjerne knyttet til en slags «ekspertkunnskap» som de «politisk korrekte» viser til. Av kritikerne framstilles det som et lukket kretsløp, atskilt fra folk flest, praktiske erfaringer og sunn fornuft.