En styrke i det politiske systemet i Norge er at man holder seg med uavhengige vaktbikkjer. Men for at politikerne kan klappe seg selv på skuldra, må slike institusjoner og ombud tilføres tilstrekkelig med midler, faglig kompetanse og ikke minst så må det etableres en god praksis og genuin vilje til å følge rådene man har bedt om. På kort tid har landets nye vaktbikkja for menneskerettigheter, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), innfridd når det gjelder ressurser og kompetanse. Nylig fikk den unge institusjonen såkalt «A-status» som fullverdig medlem av den internasjonale MR-familien. Da gjenstår at Stortinget behandler rådene med den respekt de krever.

I årsrapporten, som ble presentert under et seminar i Oslo i går formiddag, kommer det frem at også Norge utfordrer menneskerettighetene. Noen vil kalle en spade en spade og si like ut at de brytes på flere områder. Det gjelder forhold Norge har fått internasjonal kritikk for gjennom flere år, slik som misbruk av varetektsfengsling, og det gjelder ikke minst de seinere års utvikling i asylpolitikken, hvor myndighetene særlig får kritikk for håndteringen av yngre asylsøkere. NIMs anbefalinger er rimelige og burde raskt kunne innfris; som å gi enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et likeverdig tilbud som de under 15 år.