Et gråtende barn løper fortvilet rundt i leiren Moria på den greske øya Lesvos. Alene. Rundt ham ser vi søppel, stein, grus og falleferdige sommertelt. Snart kommer vinteren. Leiren er overfylt.

Moria er et delvis norskfinansiert helvete. Der bor asylsøkerne som klarer å komme seg over havet til Lesvos, der blir de fanget bak piggtrådgjerder og kommer ikke videre. I fjor vinter omkom flere i kulda. Den kjente norske fotografen Knut Bry tok bilder fra leiren, men det hele var fort glemt. Hva de norske pengene går til, er uvisst.

Sylvi Listhaug sa til Dagbladet i fjor at Norge vil fortsette finansieringen. Jeg ser gutten på en video postet på Facebook av en bekjent av Knut Bry, Arash Hampay.

Gutten virker forvirret, fortvilet og redd på samme tid. Jeg får lyst til å løpe inn i filmen og legge armene rundt ham, trøste ham. Si at alt vil gå bra. Gi ham en trygg seng. Har han kommet bort fra foreldrene sine? Fryser han i teltet sitt, er det hardt og vått?

Jeg vet hvordan toalettene i Moria ser ut, det har Knut Bry dokumentert. Er dagene fulle av ingenting, annet enn det grå, søppelet, grusen, andre fortvilte mennesker? Han er i ferd med å miste dyrebar barndom inn i et kaldt, grusomt mørke. Hvem tar seg av denne gutten, hva har han opplevd tidligere?