STAVKIRKE: Hva tenker du på når du hører ordet «kulturarv»? Foto: Scanpix
STAVKIRKE: Hva tenker du på når du hører ordet «kulturarv»? Foto: ScanpixVis mer

Norsk kulturarv

Hva gjør du hvis du vil ha makt eller penger? Bruker ordet «kulturarv»

Kommentar

Plutselig var det bare der. Ordet «Kulturarv». Overalt. I taler, i samtaler, i avisinnlegg, på konferanser og Facebook-tråder.

Og mailer. Som regel sinte.

Fra folk som mener at noe viktig er truet, utsatt, i ferd med å bli borte. En liten undersøkelse viser at vi bruker ordet «kulturarv» dobbelt så mye som for noen få år siden. Og vi bruker det som et honnørord og et argument, for å få noe, for å hevde noe, for å skille én ting fra en annen.

Bær over med meg, for her kommer litt tørr statistikk: Medieovervåkningsbyrået Retriever tilbyr arkivsøk i rundt 300 norske aviser og tidsskrifter. Hittil i 2017 er ordet «kulturarv» brukt 2177 ganger. Det er dobbelt så mange ganger som i 2007 og hele ti ganger så mye som i 1997.

Dette er statistikk vi må ta med en klype salt. For det første teller retriever bare papiravis, for det andre har antallet publikasjoner økt. For det tredje kan NTB-saker, som publiseres av mange aviser, bli telt flere ganger. På nett har bruken også økt. Google kan telle at det i 2007 ble publisert ca. 6000 innlegg som benyttet seg av ordet «kulturarv». Hittil i år har det vært ca. 91 000. Dette høres rett og slett litt merkelig ut, så igjen må vi fram med saltklypa. Det er vanskelig å vite hva som telles, samtidig har internettbruken forandret seg mye på ti år. Men hvis vi i tillegg tar en titt på Nasjonalbibliotekets N-gram-leser, der man kan søke på ord i bibliotekets mildt sagt rikholdige tekstarkiv, viser også den en fordobling fra 1995 til 2013.

Til sammen er det en tydelig tendens på at vi bruker «Kulturarv» oftere enn før.

Hvorfor det, egentlig?

Norske Wikipedia har en lang definisjon av «kulturarv». Den begynner med setningen «Kulturarv kan sies å være hele den historiske plattformen samfunnet står på». Det er mildt sagt monumentalt. Men man blir ikke så mye klokere av hvorfor ordbruken har eksplodert.

Nasjonalbiblioteket har forresten noe annet gøy. Et søkeverktøy der vi, blant et mangfold av nettekster, kan søke på hvordan ord brukes. Se hvilke ord som kommer før og etter det som søkes på. Når det gjelder «kulturarv» er viktig, unik, bevare og kristne ord som går igjen. Det er noe vi har arvet, noe vi må ta vare på for kommende generasjoner. På den annen side, hvis du googler «en del av vår kulturarv» får du opp tekster om alt mulig, fiskevær, modellbåter, dyrebilder, sauesanking, norsk natur, veteranbiler.

I sommer pangstartet kulturministeren valgkampen med vafler og VG-overskriften «Høyre-Linda og SP-Linda samstemte: Norske verdier under angrep».

Ordet «kulturarv» ble nevnt to ganger.

Vi bruker «kulturarv» som et honnørord, for å løfte fram noe, gi det legitimitet. Ofte brukes det tilsynelatende også for å oppnå økonomiske fordeler eller å score et politisk poeng.

Og det er jo en veldig god grunn til det:

Det er beint fram umulig å argumentere mot kulturarv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook