STATEN VS. AVERY: Netflix-dokumentarserien «Making a Murderer» viser Steven Averys rystende livshistorie, som har vært en nær sammenhengende kamp mot rettssystemet. Foto: Morry Gash / AP
STATEN VS. AVERY: Netflix-dokumentarserien «Making a Murderer» viser Steven Averys rystende livshistorie, som har vært en nær sammenhengende kamp mot rettssystemet. Foto: Morry Gash / APVis mer

Hva gjør USA når urettferdighet avsløres?

Fengslet i Amerika.

Kommentar

Perfekt timet opp mot jul og fritid, slapp Netflix dokumentarserien «Making a Murderer» 18. desember. I et land med verdens største fengselsbefolkning i faktiske tall (2,2 millioner) og nest største i relative tall (etter Seychellene - trolig på grunn av deres sentrale posisjon i bekjempelse av piratvirksomhet), er politi og rettsvesen et overflødighetshorn for talenfulle journalister og historiefortellere.

I landet som oppfant «Court tv» og «Cops» har justissektoren tradisjon for å være en åpen skueplass for nysgjerrige. Men denne litt pussige skikken har også skapt en skole for mer finslipte kriminalfortellinger i takt med at populærkulturen er blitt mer avansert. Strømme- og podcastformatet har skapt et nytt rom for lengre dokumentarserier, der fortellerteknikken skreddersys for å lose publikum gjennom timevis med detaljer.

Julas «Making a Murderer» må kunne betegnes som en foreløpig bestenotering innenfor kategorien. Den har fått enorm oppmerksomhet, gir 172 millioner treff på Google og varme anbefalinger sirkulerer i sosiale medier.

Som Rich Juzwiak i nettstedet Gawker skriver: «Since at least The Sopranos, narrative television has been compared to the novel, but I've never felt more like I was watching a book than when gulping down Making a Murderer. I didn't binge as much as I was spoon-fed.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

For en amerikaner er det å bli matet med skje ment som et kompliment.

Som alle gode prosjekter er ikke «Making a Murderer» resultatet av en mote, men hardt arbeid. Serien er blitt sammenliknet med HBO-serien «The Jinx» og «Serial», men ble påbegynt lenge før noen egentlig hadde et format å tilby en fortelling som filmskaperne Moira Demos og Laura Ricciardi endte opp med.

I 2005 leste de en artikkel i New York Times med tittelen «Freed by DNA, Now Charged in New Crime», og bestemte seg for å reise til den lille byen Manitowoc i Wisconson. De havnet midt i det utrolige dramaet der Steven Avery, nettopp løslatt på grunn av nye DNA-bevis etter 18 år i fengsel for et voldtektsforsøk, var fengslet på nytt. Tiltalt for drap. Samtidig som han nylig hadde saksøkt det samme politidistriktet som nå hadde arrestert ham, for 36 millioner dollar for urettmessig å ha sittet 18 år bak murene.

Historien Demos og Riccardi har rullet opp er så rystende, politiet og påtalemyndighetenes håndtering så sjokkerende, dimensjonene i denne lille saken så store, at seeren ender opp med å stille spørsmålstegn ved rettssikkerheten i USA som sådan.

Det er en problemstilling med stor klangbunn i det amerikanske samfunnet.

Filmskaperne har selv uttalt i et intervju med nettstedet Vulture, at det dokumentarserien dypest sett handler om er «hvordan vi som samfunn reagerer når urettferdighet blir avslørt». Nå som serien har fått så stor gjennomslagskraft dreier ikke det spørsmålet seg bare om lokalsamfunnet i Wisconsin, men om hele det amerikanske rettssystemet. Debatten og underskriftskampanjene er allerede i gang.

Hvert sekund tikker det inn nye kommentarartikler, som i The Guardian: «Making a Murderer: another blow to our confidence in Americas police».