Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Globalt samarbeid

Hva gjør vi med Donald Trump?

Midt i en verdensomspennende pandemi svarer Trump med å kutte støtten til WHO. Nok en gang må resten av verden slokke brannene etter en president som bruker kutt i bistand som et maktmiddel for å fremme sitt eget forkvaklede ego.

IKKE NOK: Å slokke branner etter Donald Trump er ikke nok. Historien har vist hvordan store kriser kan bli en oppløpsbane for autoritære krefter som vil bygge ned demokratier og liberalisere økonomien. Vi må ikke la det bli slik denne gangen, skriver innsenderen. Foto: Alew Wong / AFP / NTB Scanpix
IKKE NOK: Å slokke branner etter Donald Trump er ikke nok. Historien har vist hvordan store kriser kan bli en oppløpsbane for autoritære krefter som vil bygge ned demokratier og liberalisere økonomien. Vi må ikke la det bli slik denne gangen, skriver innsenderen. Foto: Alew Wong / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Audun Lysbakken
Audun Lysbakken Vis mer

Jeg er glad for at demokratene nå krever en formell forklaring fra president Donald Trump om beslutningen om å stanse bevilgning til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Dette er absolutt ikke tiden for å kutte finansieringen til WHO. Organisasjonen har både de nødvendige erfaringer og fullmakter til å ha oversikt over og dele informasjon og samtidig bistå alle land med å få bukt med den pågående coronakrisen. Det er snakk om store penger. Det totale budsjettet til WHO er på over 40 milliarder kroner og USAs bidrag er på rundt fire milliarder kroner.

Vi skal være oppmerksomme på at dette er en velkjent strategi fra Donald Trump, som føyer seg inn i en rekke bistandskutt. Vi husker for eksempel hvordan han i 2017 gjeninnførte The Global Gag Rule mot store protester. Regelen forbyr støtte til organisasjoner som utfører eller informerer om abort. Det har hatt enorme konsekvenser for kvinners rettigheter og kvinners helse i en rekke land.

Eller som da han i 2018 kuttet all amerikansk støtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i et forsøk på å presse palestinerne til forhandlingsbordet. En usmakelig handling som satte palestinerne i en dobbel krise uten viktig økonomisk støtte til helse og utdanning mens hele Midtøsten sto i brann.

Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at Donald Trump nå kutter støtten til WHO.

Men hva gjør vi? Hvordan skal Norge og resten av verden reagere når en hodeløs og uforutsigbar amerikansk president setter seg selv og sitt tøysete ego foran menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid? Hva gjør vi når USA melder seg ut av internasjonalt samarbeid?

Norge har ikke noe annet valg enn å ta initiativ for å dekke kuttene. Det Trump gjør nå, er elendig og livsfarlig lederskap, og det må ha et kontant svar. Han kan ikke vinne. SV har bedt Norge om å doble norsk støtte til WHO. I tillegg bør vi gå i bresjen for å få andre land til å gjøre det samme.

Vi er nødt til å drive brannslukking etter Trump. Hver eneste gang. Når han trekker USA ut, må vi jobbe sammen med andre land og bygge sterke allianser som veier opp hver gang USA forsøker å styre den internasjonale skuten i feil retning.

Selvfølgelig trenger verden multinasjonalt samarbeid for å håndtere coronapandemien og andre kommende kriser. Vi kan ikke la Donald Trump ødelegge det internasjonale samarbeidet. Da må vi heller stå sammen med andre land.

Men å slokke branner etter Donald Trump er ikke nok. Det er en reell fare for at coronakrisen vil føre til en rekke andre kriser. For det første må vi forhindre en ny gjeldskrise. Norge må gå i front for å få på plass langsiktige løsninger for gjeldshåndtering for fattige land.

Det er skuffende og forbausende defensivt at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) passivt setter seg ned og venter på IMF og Verdensbanken. Det er bra at man i Parisklubben og G20 har fått til en betalingsutsettelse, men vi må også slette gjeld hvis ikke krisen skal bli varig.

En annen krise vi står overfor både på kort og lang sikt, er en matkrise. På kort sikt blir ikke varene levert og står og råtner på lager. På lengre sikt frykter jeg at manglende leveranser av såkorn og gjødsel vil føre til sviktende avlinger. Da kan vi stå overfor en omfattende sultkatastrofe.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

Derfor må Norge svare på oppfordringen fra FN via Åslaug Haga i FNs jordbruksfond. Hun foreslår en hjelpepakke med støtte til små og mellomstore bedrifter i landbruket som trenger kapital.

I coronakrisen frykter jeg også for demokratiet. Verden over ser vi at autoritære ledere nekter befolkningen tilgang til informasjon. Når verden ser en annen vei, får de mulighet til å slå hardt ned på mennesker som sier sin mening.

Historien har vist oss hvordan store kriser kan bli en oppløpsbane for autoritære krefter som vil bygge ned demokratier og liberalisere økonomien. Vi må ikke la det bli slik denne gangen.

Krisen gir oss muligheten til å tenke nytt om hvordan det er mulig å organisere verdenssamfunnet. Fellesskapet må igjen bli en motor i økonomien, ulikheten må ned og makten flyttes nærmere folk. Det siste verden trenger, er fragmentering, økonomisk liberalisering og alenegang. Svaret ligger i internasjonalt samarbeid, sterke velferdsstater, fellesskap og demokrati.

Jeg vil oppfordre utviklingsministeren og utenriksministeren til å komme til Stortinget og starte en større debatt om hvordan vi skal bruke alle de utenrikspolitiske virkemidlene våre i møte med coronakrisen. Hvordan skal Norge bruke denne krisen til å sikre at vi ikke kommer ut på andre siden med større ulikhet, og samtidig sikre kursen mot å nå bærekraftsmålene og å stoppe klimaendringene?

Der Trump vender ryggen til internasjonalt samarbeid, må vi slå ring om WHO og FN. Vi må slå ring om de fattige landene slik at de får mulighet til å bygge sterke stater med trygge og gode velferdssamfunn.

Vi må gjøre det motsatte av Trump, vi må bidra til å bygge opp sivilsamfunn som opererer fritt, som fungerer som viktige vaktbikkjer og som er med på å skape den tilliten som er så viktig for å møte slike kriser i framtida.

Vi må bygge en verden med mer demokrati og mer tillit. En verden for de mange ikke for de få. En verden som samlet står bedre rustet til å møte framtidige kriser. Kriser løses best i fellesskap.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!