VEIEN VIDERE: Bystyremedlem i AP i Bergen, Rasmus Haugen Sandvik, kommer i dette innlegget med en analyse om hvorfor det gikk galt ved årets stortingsvalg. På bildet er Jonas Gahr Støre , sammen med nestlederne Trond Giske og Hadija Tajik på pressekonferranse etter møtet i APs sentralstyre, dagen etter valgtapet. Foto: Bjørn Langsem
VEIEN VIDERE: Bystyremedlem i AP i Bergen, Rasmus Haugen Sandvik, kommer i dette innlegget med en analyse om hvorfor det gikk galt ved årets stortingsvalg. På bildet er Jonas Gahr Støre , sammen med nestlederne Trond Giske og Hadija Tajik på pressekonferranse etter møtet i APs sentralstyre, dagen etter valgtapet. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Valg 2017:

Hva gjør vi nå AP?

Hovedproblemet vårt var at hovedbudskapet tilsynelatende var basert på at Norge var i krise.

Meninger

Valgevaluering er annerledes enn andre evalueringer, de er muligheter for å fremme politiske kjepphester og på å påvirke politisk retning. Likefullt er det nødvendig, for kun gjennom åpen meningsbryting kan man bryne standpunkter og finne ny konsensus. For mitt vedkommende i partiets periferi tror jeg vi må ta lærdom av følgende:

Rasmus Haugen Sandvik
Rasmus Haugen Sandvik Vis mer

1. Alle som sier vi ble for høyrevridd (hva nå det skal bety) må nødvendigvis ta feil – vi er nødt å ta andeler fra høyresiden om vi skal komme i solid posisjon over tid. At vi som konsekvens vil tape stemmer til MDG, SV og SP må vi leve med – de er enklere å samarbeide med i etterkant og da kan vi få til gode kompromisser. Se bare til Høyre som ikke ser ut til å ha brydd seg nevneverdig om folk glir til FrP, det er uansett stemmer som går til en Høyreledet regjering.

Denne logikken kommer man ikke utenom uansett hvordan man ter seg. Vi _må_ få flere over fra høyresiden til AP. Det betyr likevel ikke at vi skal mene fjollete ting, bare at vi er nødt å se på dagens Høyrevelgere som våre velgere, og finne standpunkter vi kan enes om som ikke er til skade for nasjonen som helhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Hovedproblemet var at hovedbudskapet tilsynelatende var basert på at Norge var i krise, noe politikken i mindre grad råder over. Det forsterkes av at Støre er en mester når han har fakta på sin side, men sliter når han skal forsvare standpunkter han tvilsomt står for selv – som at Norge er i dyp krise forårsaket av høyresiden. At SV fikk fronte det som burde være en kjernesak for AP (som også kan forsvares skikkelig uavhengig av konjunktur), nemlig økonomisk ulikhet var uheldig. Den saken kunne vi dominert om vi turte.

3. Kunsten er å balansere den viktige utjevningspolitikken med fremoverrettet reformoptimisme. Da kan vi ikke sette reformer i revers for å unngå lekkasjer til allierte. Konsekvensen er at vi heller lekker til motstandere. Det er riktig som Erna sa, den som smiler og er positiv tjener som regel på det. Det betyr ikke at vi trengte å være tilhenger av alle reformer, men vi burde være positive til dem som er gode, og vi burde foreslå våre egne selv om de ville krevd tvang og sterke virkemiddel. Og med reformer tenker jeg da på store reformer, ikke nisjereformer innen områder hvor folk flest ikke berøres. Vi har nok troverdighet til at vi skal kunne tåle å fronte noe som gjør vondt hvis det er et reelt behov. Reelt behov finner vi eksempelvis innen pensjon, offentlige utgifter og organisering.

4. Det ble for mye overordnet føleri og for lite konkrete forslag til å styrke landets posisjon i fremtiden. Flytvelgere mellom AP og Høyre er opptatt av å sikre Norge fremover. Å ha stor distanse til Høyre er mindre viktig hvis avskallingen da skjer til allierte.

5. For et styringsparti er det å offentlig velge hvem som er interessante samarbeidspartnere en kilde til uro. Sier man at man lener seg mot venstre så blir det skummelt for velgere som heller mot høyre. Sier man at man lener seg mot høyre blir det skummelt for velgere som heller mot venstre. Kort fortalt mener jeg man skal stå last og brast for å gjennomføre egen politikk, og at man må være åpen for å samarbeide med alle for å få gjennomslag for dette. Hvis det betyr Venstre, helt topp. Hvis det betyr Rødt, helt topp. Det bør vi begynne med straks, for å forberede folket på å leve med den usikkerheten (ikke sikkert man får nøyaktig den konstellasjonen man vil) og tryggheten (sikrere at det blir en AP-konstellasjon) det medfører. Jeg tror også den ærligheten er enklere å selge til folk flest. Vi står kun for vår politikk.

6. Vi må tørre å synliggjøre utfordringene med innvandring og forstå og akseptere at en haug med folk opplever redsel for effekten av innvandring. Vi har den beste politikken på feltet, og vi må tørre å si rett ut hva vi står for og ikke være redde for lekkasjer til SV. Det betyr ikke at vi skal adoptere skremselsstrategier, men at vi heller ikke skal dyrke globale utopier. Tema er vanskelig, og da må vi også takle det head-on. Det ligger historiske forventninger til at AP gjør det.

7. Støre er en utmerket general for en plattform hvor hans styrker forsterkes, altså hvor det er skarp analyse i fokus. Alt maset om person er bare krusninger.

Og med det må jeg bare gratulere mine politiske motstandere, og håpe på at det regjeres moderat og konservativt i ordets rette forstand.