DONALDS EPOKE: Verden er av ledd, hvem skal hjelpe oss å rette den opp igjen? FOTO: AFP /JEWEL SAMAD
DONALDS EPOKE: Verden er av ledd, hvem skal hjelpe oss å rette den opp igjen? FOTO: AFP /JEWEL SAMADVis mer

Hva gjør vi nu, lille du?

Om rådvillhet etter et amerikansk presidentvalg.

Meninger

Niende november. Tidlig vinter. Nakne trær strekker seg i kompliserte, grafiske mønstre mot himmelen. Etter snøfallet forleden er store deler av Sør-Norge forvandlet til et postkort av harmoni i det skrå sollyset. Jordene ligger som lakner strukket av en ukjent gud, uten spor av mennesker, verken til fots eller ski. Fra gårdene stiger tynne, grå streker av røyk. I byene glir biler sakte over veidekket, mens is, salt og grus knitrer under dekkene.

Mennesker strømmer forbi på fortauet, på vei til jobb som vanlig. Men de ser ikke ut som de pleier. De er storøyde av en sjokkartet forundring. De ser ut som om de er skåret ut av et maleri av Edvard Munch. Hoderystende og småpratende. Hvordan kunne dette skje? hører vi dem mumle. Jeg tror folk er blitt spenna gærne? tenker de kanskje. Hva i huleste er det som skjer? It’s the end of the world as we know it. År null. Verden er gått av ledd, som Shakespeare formulerte det. Hvem skal ruske den på plass igjen?

Vi er søvndrukne etter en lang natt i et omvendt eventyrland. Vi har sett en hær av stivpyntede NRK-reportere som med økende vantro har kommentert den politiske tsunamien som veltet seg fra kyst til kyst i det lovede landet i vest. Med innbitte forsøk på å ikke røpe sine sympatier og skuffelser har de analysert og fortalt, forsøksvis nøytrale, med amerikanske flagg på kryss og tvers og i sløyfe under snippen. Kunnskapsrike, kjappe i reaksjonen, men stadig mer skrekkslagne under sine slør av objektivitet.

Av utmattelse sovnet vi til slutt. Alt håp ute. Merkelige drømmer og mareritt har gnistret fra søvnens filmframviser. Vi har våknet i svette, med en intens følelse av å være på en feil klode. Til slutt ble vi ubønnhørlig rusket våkne. På TV-skjermen sitter de ustoppelige kommentatorene, nå med sindige vurderinger av framtida. Alle famler etter punkter av lys i et beksvart univers. Ute skinner den samme, gamle sola. Jeg tenker på noe jeg nettopp har lest: Mennesket er den eneste av jordas skapninger som med åpne øyne handler mot sine egne interesser.