HALEN MELLOM BEINA:  Christian Frederik dro altså tilbake til Danmark med halen mellom beina etter et halvt års eventyr her i landet, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
HALEN MELLOM BEINA: Christian Frederik dro altså tilbake til Danmark med halen mellom beina etter et halvt års eventyr her i landet, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hva gjorde egentlig Christian Frederik?

Hva har vi å takke denne dvaske, danske dandyen for?

Juryen som skulle behandle minnesmerket over den såkalte Norges første (sic!) konge, Christian Frederik, har altså trukket seg fra oppdraget. At kunstnere kvier seg for å sitte og bedømme naturalistiske statuer, til hest eller ikke, i stedet for et friere konsept, er høyst forståelig. Her har de blant annet vært i skarp debatt med Lars Roar Langslet, den vandrende konservative bauta, for ikke å si mumie. Kanskje han selv forventer en statue en gang?

Men hva gjorde nå denne Christian Frederik?

Christian Frederik var et yngre søskenbarn av regjerende dansk-norsk konge Fredrik VI. Han lå nok an til å bli konge, men utsiktene var lange. Når derfor kong Fredrik ba ham dra til Norge som guvernør for kanskje å redde hva som reddes kunne etter Kiel-traktaten fra januar 1814 der Danmark måtte avstå Norge til Sverige, hoppet han på. Guvernør? Fen?mæ, det er jo nummeret etter konge, tenkte opportunisten Christian Fredrik. Han tok optimistisk tittelen som Regent og dro på sjarmøretappe i landet. Dette var noe han kunne. Vakker var han og sjarmere folk i senk gjorde han, ikke minst kvinner ettersom ordet går. Hvor mange lausunger han la etter seg opp gjennom Norges daler er ikke kjent, men i så fall sto han jo ikke tilbake for de gamle sagakonger.

Christian Frederik kjørte først hardt på at han ville bli eneveldig konge. Da Eidsvollsforsamlinga ikke godtok det aksepterte han glatt å bli konstitusjonell konge, noe han også ble valgt til av samme forsamling 17. mai 1814. Fen? mæ, konge i alle fall.

BAUTA:  Kanskje Lars Roar Langslet (bildet) selv forventer en statue en gang? undrer Olav Bakken Jensen.
BAUTA: Kanskje Lars Roar Langslet (bildet) selv forventer en statue en gang? undrer Olav Bakken Jensen. Vis mer

Men å være konge er ikke bare å gå sjarmøretapper landet rundt. Bernadotte, alias Carl Johan, ville ikke ha noe tull i det tilleggsriket han hadde fått. Det ble faktisk krig seinsommeren 1814. I denne kortvarige krigen gjorde norske tropper det bra, så lenge kongen holdt seg unna.

Men i slaget ved Langnes 9. august, der nordmennene hadde taket på svenskene under ledelse av oberst Hegermann, dukket han opp, i aller bakerste linje. Da han så et par døde og sårede ble han blek om nebbet: «I kan da igge ofre flere smukke menn Hegermann. Avblås angrebet!». Hegermann ble etter sigende rasende, da svenskene lå an til nederlag, men konge er konge.

Følg oss på Twitter

Christian Frederiks «regjeringstid» varte formelt til november 1814 da Carl Johan ble valgt til norsk konge av Stortinget. Christian Frederik dro altså tilbake til Danmark med halen mellom beina etter et halvt års eventyr her i landet. Hva har vi å takke denne dvaske, danske dandyen for? Statue eller monument? Jeg sier som Shakespeare: «A plague on both...!»

ARTIKKELFORFATTER:  Olav Bakken Jensen, Oslo
ARTIKKELFORFATTER: Olav Bakken Jensen, Oslo Vis mer