Hva gjorde egentlig UDI?

UDI: Kritikken mot Utlendingsdirektoratet er uten grunnlag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den sentrale påstanden i kritikken mot Utlendingsdirektoratet og tidligere direktør Trygve Nordby er at de etablerte en ny, liberal praksis som åpenbart skulle ha vært klarert med Kommunaldepartementet først. Dersom denne påstanden ikke stemmer, er kritikken mot UDI uten grunnlag.Det er på høy tid at denne debatten roes ned. Ingen statshemmeligheter er utlevert til Sovjetunionen, ingen sov på vakt da Norges farligste menn rømte fra fengsel. Det som har skjedd, er at 182 kurdere fra Nord-Irak har blitt innvilget oppholdstillatelse under omstendigheter som er langt mer komplekse, langt mindre problematiske og langt mindre oppsiktsvekkende enn hva som har blitt politisk gangbart.

DETTE ER DE konkrete omstendighetene: Kommunalminister Erna Solberg etablerte i 2005 en forskrift som tilsa at kurdere som i 2000 ble innvilget midlertidige oppholdstillatelser (MUF) og som per 1. april 2005 var i arbeid, nå kunne innvilges ordinær oppholdstillatelse. Når det etableres en ny forskrift, må det også etableres en praksis for hvordan man vurderer grensetilfeller, i rommet mellom forskriften og eksisterende regelverk. Det sentrale dokumentet i striden er derfor et praksisnotat om grensetilfellene som ble utarbeidet internt i UDI og som ble godkjent av Trygve Nordby. Spørsmålet er: Ble det virkelig etablert en ny praksis som avviker klart og tydelig fra annen praksis i UDI, slik at det var påkrevd å varsle departementet?Svaret er nei - og det er i alle fall mer enn godt nok grunnlag for å oppfatte det slik. Et eksempel på en kategori som UDI har valgt å innvilge oppholdstillatelse i henhold til praksisnotatet, er kurdere som var enslige mindreårige da de kom til Norge. Mens enslige mindreårige fra alle andre nasjonaliteter normalt har fått en ordinær oppholdstillatelse, fikk enslige mindreårige kurdere kun midlertidige oppholdstillatelser. Dette innebar en klar forskjellsbehandling, noe UDI påpeker i sitt praksisnotat. Når UDI nå valgte å innvilge oppholdstillatelse til disse, dreier det seg ikke om å etablere en mer liberal praksis enn for andre grupper, men om å gi dem det vedtaket de ville ha fått seks år tidligere dersom de hadde vært afghanere, tsjetsjenere eller iranere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer