9. oktober markeres Ada Lovelace-dagen over hele verden. Markeringen setter søkelyset på kvinnelige pionerer innen teknologi og realfag, og viser fram kvinnelige forbilder i bransjen.

Ada Lovelace (1815-1852) regnes som verdens første dataprogrammerer. Hun var et matematisk talent som, mot datidens regler, fikk lov til å gå universitetet. Hun ble kjent med Charles Babbage, som hadde designet en «analytisk maskin». Ada fikk maskinen til å fungere i praksis, og la grunnlaget for det som i dag kalles programmering. Hennes arbeid har senere munnet ut i mange viktige teknologier. I 1983 fikk hun et programmeringsspråk oppkalt etter seg - Ada.

Det hele startet altså med en kvinne, og IT-bransjen var også kvinnedominert i begynnelsen. Britenes kodeknekking under andre verdenskrig var viktig, og etterretningen på Bletchley Park var et fremragende og avansert IT-miljø. Det hadde et klart flertall av kvinner. Verdens første programmerbare elektroniske datamaskin, ENIAC, ble satt i drift i 1946. Dataoperatørene var i hovedsak kvinner. Slik fortsatte det. IT ble kalt en karrierevei for kvinner som var lei av «glasstaket». I 1967 oppfordret magasinet Cosmopolitan kvinner til å vurdere en karriere innen programmering.