Kontrafaktisk historiefortelling: Sveitsiske Christian Kracht skriver om Europas historie i «Jeg blir her i solskinn og i skygge». Foto: Julian Bauman
Kontrafaktisk historiefortelling: Sveitsiske Christian Kracht skriver om Europas historie i «Jeg blir her i solskinn og i skygge». Foto: Julian BaumanVis mer

Hva hadde skjedd hvis Lenin ble værende i Sveits i 1917?

Christian Kracht har skrevet en bok du straks vil lese igjen.

ANMELDELSE: Hva om Lenin aldri hadde dratt hjem fra sitt sveitsiske eksil i 1917, men heller grunnlagt en kommunistisk republikk i Sveits?

Dette er utgangspunktet for Christian Krachts tredje roman, «Jeg blir her i solskinn og i skygge» fra 2008, som nå utkommer på norsk.

Kontrafaktiske romaner
Krachts internasjonale gjennombrudd, «Imperium» fra 2012, utkom i fjor her til lands, og begge disse romanene er basert på kontrafaktiske fortellinger. Kracht leker med historien som en unge med Lego, river ned og bygger opp igjen, gang på gang. Denne gangen er det Sveits som blir gjenoppbygd og blir til den egentlige «hovedpersonen».
Landet har kjempet i hundre år mot den fascistiske alliansen England-Tyskland, men selv importerer de soldater fra Afrika. Kracht bruker mye plass på å vise hvordan den eviglange krigen endrer menneskenes bevissthet og tankegang:

«Ingen er lenger født under fred. Generasjonen som kommer etter oss, er den første byggesteinen til det nye mennesket. Leve krigen.»

Mørkets hjerte
Jeg-personen i boka er høyerestående militær som får i oppdrag å finne den mystiske oberst Brazhinsky langt inne i de sveitsiske alper. Flere tyske kritikere har påpekt hvordan dette minner om «Mørkets hjerte» og «Apocalypse nå!» og likhetene er slående, men ikke ødeleggende. Kracht er god på å låne fra andre uten å bli en kopist.

Hva hadde skjedd hvis Lenin ble værende i Sveits i 1917?

Fortellingen er på bare 160 sider, men så innholdsmettet at man skulle tro den var mye lenger, Kracht klarer hele veien å formidle stemninger effektivt uten å tømme språket for poesi:

«Snøen luktet jern. Det knirket og knaket under støvlene mine. Isen på en vanndam knuste. De utrevne sidene fra en bok lå under isen, enkelte sider kunne nesten leses.»

Tolkningsrom
Det er mange måter å lese denne boka på, er det en framtidsdystopi, en kritikk av Europa, et marerittscenario eller en anti-krigsfortelling? Svaret er ikke så viktig, og det er bokas store styrke, vi står fritt til å trekke våre egne slutninger, og samtidig nyte Krachts presise språk.

Sverre Dahl har oversatt denne, som «Imperium», det er en jevn og god oversettelse, men han holder seg svært nært den tyske originalteksten. Jeg synes flere setninger derfor blir vel stive, som: «Langt i det fjerne, i syd, var de nedisete fjellene å se».  

Etter endt lesning føler jeg meg ikke ferdig med denne boka, den har så mange lag og elementer at jeg er overbevist om at den rommer mer enn det jeg klarte å finne første gang. Og dermed er den nå plassert i et veldig godt selskap, i «lese igjen»-avdelingen i bokhylla.