VRIR DEBATTEN: Kulturministeren ser ikke ut til å interessere seg for at litteraturpolitikkens viktigste oppgave er å kvalitetssikre en norsk offentlighet, skriver artikkelforfatteren.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
VRIR DEBATTEN: Kulturministeren ser ikke ut til å interessere seg for at litteraturpolitikkens viktigste oppgave er å kvalitetssikre en norsk offentlighet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Hva handler litteraturpolitikken egentlig om?

Oslo Economics Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler er en meget svak utredning.

Litteratur: Kulturminister Huitfeldt har bestilt to utredninger for klare å bestemme seg for om hun skal støtte sin egen partifelle Gunn-Karin Gjuls forslag om en boklov. En av utredningene foreligger allerede. Oslo Economics Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler er en meget svak utredning.

Det som er fraværende i utredningen, er en presentasjon og diskusjon av hva den egentlige grunnen er til at vi har innkjøpsordninger for litteraturen, faste bokpriser, men ikke bokmoms.

Norsk litteraturpolitikk er hjemlet i ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven. I §100 kreves det at staten skal legge til rette for ytringer. Ved å støtte utgivelser av kvalitetssikrede ytringer i bøker, tidsskrifter og aviser bidrar samfunnet gjennom staten til å utvikle en opplysningsorientert og byggende ytringskultur. Ytringskulturen skal være en slags motor i et aktivt demokratisk samfunn. Dermed er debatten om litteraturpolitikken en debatt om hva vi ønsker at nasjonens dannelsesnivå skal være.

Litteraturpolitikk er kunnskapspolitikk. Gjennom ytringer lutret av avis- tidsskrift og forlagsredaktører formidles erfaringer og innsikter - fra privatlivet, arbeidslivet og vitenskapen - som bidrar til utvikle et allerede opplyst samfunn. Fordi Norge er et lite språksamfunn, er både litteraturpolitikken og kunnskapspolitikken språkpolitikk. Ved å formidle innsikter og erfaringer på et språk som folk kan forstå uten videre, vedlikeholder vi norsk skriftkultur.

Oppsiktsvekkende nok ser ikke kulturministeren til å interessere seg for at litteraturpolitikkens viktigste oppgave er å kvalitetssikre en norsk offentlighet. Tvert imot sørger hun for å få debatten til å dreie seg om digitaliseringen av bøker. Selvsagt skal mennesker i Norge få lese kvalitetssikrede ytringer også på skjerm. Likevel nekter hun å støtte en norsk nettbasert autorisert nasjonalencyclopedi.

Den samme likegyldighet overfor litteraturen kjennetegner hennes statsrådskollega Tora Aasland. I de nesten seks åra hun har vært statsråd, har hun foreslått et eneste tiltak for å styrke faglitteratur på norsk. Forskere som formidler til folk flest, straffes for sin innsats på grunn av tellekantordningen for vitenskapelig publisering.

Vi er mange som har vært bekymret - lenge - over Huitfeldts og Aaslands likegyldighet overfor litteraturpolitikken. Ser vi bort fra Høyres Olemic Thommessen, er engasjementet svært lavt. Hvorfor er norske politikere så lite opptatt av å utvikle og vedlikeholde en norsk ytringskultur?

Kjell Lars Berge. Foto: Rune Myhre / Dagbladet
Kjell Lars Berge. Foto: Rune Myhre / Dagbladet Vis mer
Hva handler litteraturpolitikken egentlig om?