Hva har Elton John og Dave Grohl til felles?

Begge spiller på Queens of the Stone Ages nesten vellykkede comebackplate.

STJERNESPEKKET: Josh Homme har samlet et imponerende musikerlag til den første Queens of the Stone Age-plata på seks år. Låtmaterialet har dessverre ikke helt den samme stjernekvaliteten. Foto: Promo
STJERNESPEKKET: Josh Homme har samlet et imponerende musikerlag til den første Queens of the Stone Age-plata på seks år. Låtmaterialet har dessverre ikke helt den samme stjernekvaliteten. Foto: PromoVis mer

ALBUM: Josh Homme fikk en vakker dag telefon fra selveste Elton John med beskjed om at bandet trengte en ekte «queen». Sir Elton ble følgelig åpenhjertig tatt inn i varmen på prosjektet «...Like Clockwork», Queens of the Stone Ages sjette album og deres første på seks år.

Mye har skjedd siden det California-baserte bandet ga ut «Era Vulgaris», en plate som savnet de ruvende rockehitene bandet har hatt for vane å trekke opp av hatten på sine fleste plater etter den selvtittulerte debuten. På den andre siden var den rik på fine musikalske løsninger og mye iørefallende instrumentalarbeid. Man kan kalle den en «late bloomer».

Trøbbel i tårnet Men så var det tiden frem til i dag. Queens of the Stone Age har vært aktive på konsertfronten, men det har åpenbart vært en stri tørn å mane frem dette albumet. Plata ble først annonsert i 2011, men en utgivelse lot altså vente på seg. Når bandet samlet seg i studio igjen i 2012, hoppet trommeslager Joey Castillo av lasset etter kort tid. Da var det bare å ringe nødtelefonen til Dave Grohl, som gjør det meste av trommearbeidet her. Selvsagt ingen dum ting, selv om han ikke er like Bonhamsk fremtredende her som på fantastiske «Songs For the Deaf».

«Keep Your Eyes Peeled» starter ballet ganske tett opp mot QOTSA-signaturen - stampende, monoton og melodiøs om hverandre. Mørk og passe mystisk. «I Sat By the Ocean» trekker i mer poppa retning med sitt lekre og raffinerte arrangement og det store, sommerlige refrenget som puster deg akkurat passe hardt i luggen.

«Kalopsia» er mer maskinell i fremtoningen, der den veksler mellom lavmælte pianopassasjer og støyende gitarer over et bakteppe at statiske rytmer. «If I Had a Tail» og «My God is the Sun» gir deg et hint om at Homme ikke har glemt ørkenrockresepten fra «Songs For the Deaf». Det låter slentrende, litt skakt og tar opp i seg de typiske, lett psykedeliske og tørre gitarmelodiene han har gjort underverker med tidligere.

Fyldig gjesteliste I tillegg til Elton John og Dave Grohl, bidrar også Alex Turner fra Arctic Monkeys, mørkemannen Mark Lanegan og tidligere sparringspartner Nick Oliveri, som Homme etter sigende har sluttet fred med.

Tung stjernekapital til tross, plata bærer ikke veldig preg av de andre musikernes bidrag, «...Like Clockwork» er og blir Josh Homme show. Dessverre er det ikke like vitalt, overrumplende og fascinerende som vi gjerne har blitt vant til fra den kanten.

«...Like Clockwork»

Queens of the Stone Age

4 1 6
Plateselskap:

Matador/Playground

Se alle anmeldelser

Det er et stykke mellom de fjetrende riffene, den hypnotiske driven er der bare glimtvis. Noen av låtene er rett og slett litt tamme og bleke om nebbet og mangler noe av den mystiske auraen man forbinder med QOTSA. De fineste øyeblikkene kommer når tempoet skrus ned i «I Appear Missing» og  i tittelkuttet, hvor Homme får vist seg fra en mer inderlig side.

«...Like Clockwork» er langt fra dårlig en dårlig rockeplate, bare ikke helt på høyden med det beste som har kommet fra den kanten. Listen ligger som de fleste vet, ganske høyt i Josh Homme-land.

Hva har Elton John og Dave Grohl til felles?