FRA BOK TIL FILM: Her er Jennifer Lawrence som Katniss i snart premiereklare «Dødslekene», som er basert på den første boka en en bestselgende ungdomsboktrilogi av Suzanne Collins. Foto: FILMWEB
FRA BOK TIL FILM: Her er Jennifer Lawrence som Katniss i snart premiereklare «Dødslekene», som er basert på den første boka en en bestselgende ungdomsboktrilogi av Suzanne Collins. Foto: FILMWEBVis mer

Hva har Harry Potter, Twilight og Dødslekene til felles?

Litterære megasuksesser.

Unge lesere er en mektig gruppe, i alle fall når de løper i flokk. I fjor sørget svenske ungdommer for å gjøre debutboka til forfatterparet Mats Strandberg og Sara B. Elfgren - som vi intervjuet i dag - til en suksess av de sjeldne. Nå krysser de fingrene for at engasjementet skal bli like stort i Norge.

Samtidig holder amerikanske bok- og filmfolk pusten før verdenspremieren på «Dødslekene» 23. mars. Det blir første film basert på den dystopiske boktrilogien til Suzanne Collins, som har solgt over 23 millioner eksemplarer bare i USA.

Filmserien ventes å bli arvtageren etter «Twilight»-serien, som før det igjen tok over for «Harry Potter» som popkulturelt ungdomsfenomen nummer én.

Den jevne ungdomsbok er ingen pengemaskin. Men når de slår til for alvor, kan det få store konsekvenser. Ikke bare i form av millioner av solgte bøker og kinobilletter, men også musikk, leker, smykker, klær og alt annet markedsavdelingene måtte komme opp med.

Suksessbøkene styrer også hva bokbransjen velger å satse på. Etter «Harry Potter» kom det et ras av nye bøker om unge trollmenn og magiske skoler, og forelskede blodsugere dukket opp overalt etter «Twilight». Med «Dødslekene» har dystopiene fått sin oppsving.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En viss x-faktor er nok med i bildet når kjempehittene røres sammen. Men det går an å gjette på noen av ingrediensene, basert på likhetstrekk mellom de tre internasjonale megasuksessene.

Seriene avslører sjelden gudbenådede litterære talenter. Derimot er forfatterne enormt gode til å snekre spenningsdrevne fortellinger som får deg til å glemme tid og rom, og lar deg synke ned i en ny og fascinerende verden. Overnaturlige elementer er viktig, men ikke påkrevd. Med hypermoderne teknologi og et science fiction-univers langt inn i framtida, har «Dødslekene» like stor drømme seg bort-faktor som de to andre.

Alle seriene er bredt anlagte fortellinger der forfatterne har designet helt nye verdensordener, med egen historikk, logikk og politiske systemer. Hovedpersonene er unge mennesker som havner i sentrum for begivenheter som kan påvirke hele verden de lever i.

Kampen mellom det gode og det onde utgjør motoren i bøkene. Men det finnes også ambivalente figurer, som Professor Snape i «Harry Potter», «Twilight»s «vegetar-vampyrer» og Katniss' selvsentrerte stylister i «Dødslekene».

Historiene inkluderer ofte metaforer paralleller den virkelige verden, og kan slik ta opp både etiske og politiske spørsmål. De foregår også delvis i den virkelige verden, noe som gjør det enda enklere for leserne å leve seg inn i historien og tenke at «dette kunne skjedd».

Romantikk og vennskap er viktig. Hovedpersonene sliter med utfordringer både på det samfunnsmessige planet, og i mellommenneskelige relasjoner.

Samtidig som de løser de ulike utfordringene, gjennomgår de en utvikling. Slik ligner bøkene dannelsesromaner, der hovedpersonen til sist framstår som langt klokere og mer trygg på seg selv - kort sagt mer voksen - enn da fortellingen begynte.