AVGJØRENDE:  «Bier og humler er helt avgjørende for 2/3 av våre matsorter og 1/3 av mengden mat vi spiser. Einstein sa at om biene forsvant ville menneskene bare overleve fire år», skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB Scanpix
AVGJØRENDE: «Bier og humler er helt avgjørende for 2/3 av våre matsorter og 1/3 av mengden mat vi spiser. Einstein sa at om biene forsvant ville menneskene bare overleve fire år», skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hva har naturen noen gang gjort for oss?

Verdien av økosystemtjenestene må bli en sentral del av norsk miljødebatt, men vi kan ikke bare begrense det til å se hva vi gjør med naturen her hjemme.

Meninger

Setningen kommer fra Monthy Python i Life of Brian: «What Has Nature Ever Done For Us?» Miljøverneren Tony Juniper har skrevet en bestselger med samme tittel som har blitt en snakkis i politiske miljøer i England. Nå kommer han til Norge invitert av norske Stortingspolitikere fra flere partier.

Det er så selvsagt at vi ikke ser det. Naturen renser lufta vi puster inn, vannet vi drikker, og jorda vi dyrker maten vår i. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Alt leveres gratis. Problemet er at når disse tjenestene er gratis, behandles de som verdiløse.

Økosystemtjenester heter det på fagspråket. Det er tjenester som samspillet av planter, dyr og landskap yter, og som vi alle er helt avhengige av. Naturen er vår viktigste tjenesteyter.

Vi mennesker ødelegger fysisk og direkte de fornybare, livgivende tjenester fra naturen som jordsmonn, skog, ferskvann, mangrove og dyrearter.

Ofte oppdager vi hva dette er verdt gjennom katastrofer. Der hvor mangroveskogen var intakt overlevde langt flere tsunamien og tyfonen Nargis, enn der mangroveskogen var ødelagt. I nesten alle flomkatastrofer har man funnet ut at de har blitt forverret ved at mennesker har ødelagt jordsmonn, våtmark og skog. Kostnadene blir enorme regnet både i mennesker og milliarder.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller hva skjer når bier, humler og andre dyr som pollinerer forsvinner? I Sichuan i Kina må tusenvis av bønder befrukte frukttrærne selv. I California må de importere en million bier for å befrukte mandeltrærne. Befruktningen var gratis inntil biene forsvant. Bier og humler er helt avgjørende for 2/3 av våre matsorter og 1/3 av mengden mat vi spiser. Einstein sa at om biene forsvant ville menneskene bare overleve fire år. Noe overdrevet, men på tide å lære noe om denne økosystemtjenesten:

I Norge har vi registrert 206 forskjellige arter av bier. Vi har fått mye ny kunnskap de siste årene, også kunnskap om at tolv av bie-artene sannsynligvis har forsvunnet fra norsk natur for godt. Har du balkong, bakgård eller hage, kan du bli med å redde humla. Det finnes mange humlevennlige planter, som lavendel, oregano eller timian. Godt lukter de og du kan bruke dem som «krydder» i syltetøy eller pizza.

Å fjerne dyr fra økosystemet kan ha uventede konsekvenser. Noen arter som meitemarken er uerstattelig for å sikre jordas fruktbarhet. Et annet overraskende eksempel er gribber. Da man innførte medisinen diclofenac for kyrne i India, døde 97 prosent av gribbene i løpet av 15 år. Før åt 40 millioner gribber 12 millioner kjøtt i året. Når de døde ut overtok villhundene. En beregning viste at man fikk ca. 48 000 flere dødsfall av rabies. Og kostnadene for samfunnet var over 100 milliarder kroner. Motsatt kan forskere fortelle at etter ulven ble gjeninnført i Yellowstone nasjonalpark, økte antallet dyr og planter fordi ulven holdt hjortevilt nede.

Regnskogen er antagelig det mest dramatiske eksemplet. Den har utviklet seg i 50 millioner år og har fortsatt 50-80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Nå har vi avskoget 30 prosent og delvis ødelagt ytterligere 20 prosent siden annen verdenskrig. Det har gjort verden varmere. Vi kan allerede se virkningen i minsket regnfall i flere regioner. Om regnskogen forsvinner vil verden bli et helt annet sted å leve. Og hvem kan beregne kostnaden av alle artene som forsvinner hver dag?

De fleste plante- og dyrearter er ikke nødvendigvis så sjarmerende vesener. Kanskje det føles trist å tenke på at det ikke lenger skal finnes pandaer, isbjørner, pingviner og gorillaer, men hva med fettkjuka, krypsekkdyret, grå buktkrinslav og Lamprothamnium papulosum? Artene som er stygge, uformelige, små, og med navn bare en forsker kan elske? Forskningen viser at alle er nyttige. Alle spiller en rolle i den store sammenhengen hvor alt henger sammen med alt. Og sammen danner de økosystemtjenester som sikrer mennesker liv og velferd.

I 1969 ble det funnet en sopp på Hardangervidda av den franske mikrobiologen Forel. Soppen er liten, klumpete, stygg og med en guffen farge, men det er fra den man først hentet stoffet cyklosporin, som i dag brukes i medisiner som skal sikre vellykkede organtransplantasjoner. Verdien av denne kan telles i milliarder.

For noen er vern av naturen noe instinktivt riktig, et spørsmål om verdier. For de som vil telle verdier i penger, har dere nå fått verdens vanskeligste regnestykke. Hva koster økosystemtjenestene om de forsvinner?

I fjor la et utvalg fram en NOU: «Om naturens goder - verdier av økosystemtjenester». Den holdt seg til Norge og slo fast bl.a. « Fysiske inngrep og endret arealbruk utgjør dessuten den viktigste negative påvirkningen på biologisk mangfold» Og: «Hele 87 pst. av de truede og nær truede artene på Rødlista 2010 er blitt påvirket negativt av menneskeskapte arealendringer i artenes leveområder». Mange tenker kanskje at naturen er i veien: Når vi skal bygge kraftverk og kjøpesenter, eller når vi vil ha tak i mineralene i fjellene våre. Regjeringen har antydet at den vil gjøre nedbygging av natur lettere - har dere regnet på tap av økosystemtjenestene?

Nå opplever ikke Norge det like dramatisk som verdens fattigste. Den fattigste milliarden mennesker er helt og direkte avhengig av tilgang til skog, ferskvann og jordsmonn. At disse ressursene ødelegges er de fattiges miljøproblemer i dag. Klimakrisen vil forverre dette, men det må ikke få oss til å glemme de fysiske inngrepene som foregår nå. Norge er et unntak i Europa med tilgang til ferskvann. Vi har en skog som vokser, rimelig god forvaltning av fiskeressurser og selv om vi har lite dyrkingsjord (og bygger mer ned) så kan vi betale oss ut av det ... inntil videre.

Verdien av økosystemtjenestene må bli en sentral del av norsk miljødebatt, men vi kan ikke bare begrense det til å se hva vi gjør med naturen her hjemme. Vi må også se hva vi gjør med naturen i verden. Hvordan bidrar vi til å øke de fattiges problem gjennom handel og investeringer?

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV BJØRN BRATTEN.