SKUFFELSEN: Nederlaget begynner å gå opp for de tilstedeværende under Hillary Clintons valgvake i New York natt til i går norsk tid. Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB Scanpix
SKUFFELSEN: Nederlaget begynner å gå opp for de tilstedeværende under Hillary Clintons valgvake i New York natt til i går norsk tid. Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB ScanpixVis mer

DEBATT: USA-valg 2016

Hva har skjedd, Amerika?

Dette nederlaget er annerledes, skremmende og nesten som en dårlig drøm.

Meninger

Jeg kom tilbake fra en tv-opptreden etter valgnederlaget til et tomt hotellrom. Tomt, men merkelig nok sto tv-en på. Trumps seierstale var i gang.

LEDER: Lisa Cooper. 
LEDER: Lisa Cooper.  Vis mer

De tårene jeg forsøkte å holde inne i løpet av natta rant og rant. Jeg klarte ikke å se eller høre mer. Jeg gråter altså ikke for politikken, men dette nederlaget er annerledes, skremmende og nesten som en dårlig drøm.

Hva har skjedd, Amerika? Ærlig talt, hvordan kan du tro at Donald Trump er den beste presidenten for oss? Har ikke dere hørt hva han har sagt … eller er det jeg som er så forskjellig fra dere? En mur på grensa som Mexico skal betale for? Et forbud mot muslimer? Kjærlighet til Putin? Ingen tror på klimaendringer? Kvinner må bli straffet om de tar abort?

Jeg er redd. Ser dere ikke det samme som meg?

Hillary Rodham Clinton, den beste presidentkandidaten noensinne, taper for en opportunistisk, populistisk, nasjonalistisk Twitter-forelsket mann. Men CHANGE, det blir det! ESTABLISHMENT, ok, men når ble det bevist at de som IKKE har erfaring er overlegne politisk? Er ikke det å ha milliarder på bok (påstand), villaer og hoteller i ulike delstater det ekte establishment?

Hvordan kan et flertall, ja, et flertall av befolkningen, stå bak dette? Amerikanere med annen hudfarge, hispanics, kvinner? En mann som er nærmest utstøtt av sitt eget parti og som har en bevegelse mot seg, #nevertrump, skal nå forene et land som er sint og splittet og skriker «fengsle henne!» på egen valgvake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det virkelig så enkelt å komme til makten gjennom først å hindre framgang i åtte år, for så å klage på at ingenting skjer – uten skyldfordeling? Er det sånn politikken skal føres i framtida?

Obamas arv og popularitet globalt og nasjonalt står uberørt og udiskutabelt fast. Var det flere som ville ha forandring, eller kjøpte de virkelig påstander om at private e-mail-servere fører til korrupsjon? Hadde noe av dette med at en kvinne og en svart mann har knust de glassmurene og glasstakene?

Har media, som først forelsket seg i en kandidat på grunn av økonomisk vinning, sett litt for seint at de hadde en finger med i framgangen? Hvordan i all verden har meningsmålerne bommet så til de grader på hva velgerne virkelig mente?

Trump mener valget er «fikset», men han vant. Hva sier det om ham? Det er flere spørsmål enn svar for å forklare hva som skjedde 8. november 2016. Mitt sterke engasjement i denne valgkampen, og de siste to åra, er basert på en enda sterkere tro på det som står i Demokratenes plattform:

«Til tross for hva noen sier, så er og har Amerika alltid vært GREAT, men ikke fordi det har vært perfekt. Det som gjør Amerika så fantastisk er vår ufravikelige tro på at vi kan gjøre det bedre. Vi kan og vi vil bygge en mer rettferdig økonomi, et mer likestilt samfunn og en mer perfekt union – fordi vi er sterkere sammen.»

Denne valgkampen har belyst sider av Amerika som jeg tror ingen har sett før. Jeg har personlig fått hatmail fra nordmenn som mener jeg må huske at «jeg er abroad» og «er en gjest i dette landet». Jeg får sikkert mer nå etter dette. Sinte hvite menn har nå fått enn stemme og et pågangsmot som vi alle må høre og føle på. Men vi må unngå tilstander i USA som vi alle har litt i bakhodet etter sjokket i går tidlig – sivil uro, protester og enda mindre politisk engasjement.

USA er nå i stand til å gjøre store endringer som kan ha store konsekvenser. Å fjerne helsedekning for dem som trenger det mest, å snu «Roe vs. Wade» og hindre en kvinne fra å bestemme over egen kropp, å gi inngåtte allianser og avtaler en ny drakt, å sikre at klimapolitikk stoppes, mindre «frihandel» … lista er lang. Med et Høyesterett som sitter lenge kan endringene vare i flere levealdrer.

Alle avisoppslag i dag ser et behov for å forene Amerika. Ok, men kan Trump gjøre det? Han har klart å fyre opp under hat i USA, og det er ikke forenlig med å være samlende. Men det er opp til ham alene, og det virker på meg som om han ikke vet hva det innebærer. Å forene et folk og en nasjon er basert på respekt for alle berørte. Han har til de grader vist det motsatte.

Så jeg har grått mine tårer. Ikke fordi jeg ikke tåler å tape, men fordi jeg frykter for alle minoriteter, flyktninger, kvinner og funksjonshemmede som ikke blir sett som likeverdige av de høyrøstede sinte menn. Redd for hva president Trump (argh!) skal finne på.

Og selvfølgelig er jeg meget skuffet over at den utvilsomt best kvalifiserte personen, som tilfeldigvis er en kvinne, ikke vant valget. Jeg trøstet flere på valgvake som gråt og var urolige. Jeg har trøstet meg selv med utallige sms-er og beskjeder fra venner med kondolanser, frykt for demokratiet og forakt for politikken. Men en sms fra en venn fikk meg til å våkne å huske hva dette handlet om:

«Forhåpentligvis kan du få litt sårt tiltrengt hvile nå, og jeg håper du ikke er for langt nede... Kampen for en bedre union er viktigere nå enn noen gang. Sammy»

Jeg har bestemt av vi i Democrats Abroad i Norge skal ha vårt eget «gravøl», der vi kan snakke ut om vår frykt og hva vi kan gjøre med tanke på mellomvalget om to år og valget om fire år.

Vi kan ikke la det fantastiske landet vi kommer fra bli noe annet enn bedre enn det det var 8. november 2016.