Hva har skjedd med Moby?

Verdens mest alvorlige popmusiker har mistet troen på kristendommen, blitt apolitisk og begynt å selge musikk til bilindustrien.

- DET VARTE I SJU ÅR. Fra 1988 til 1995. Jeg gikk ikke ut. Jeg drakk ikke. Jeg snakket nesten ikke med noen. Jeg var en kristen, rigid sosialistisk veganer som levde i sølibat på et loft i New York City.

DET SITTER EN ALVORLIG, SKALLET, liten mann i et rotete hotellrom i London. Han sier at han har kommet til et vendepunkt i livet. Til et punkt hvor det er på tide å innse at det er ganske komplisert å leve. Han startet karrieren sin med å gi ut plata «Everything is wrong», og nå har han forstått at det ikke er sånn at everything hele tiden er wrong.

DEN LILLE MANNEN heter Richard Melville Hall. Da han var ti minutter gammel, fikk han tilnavnet Moby, fordi grand-grand-grandonkelen hans het Herman Melville og skrev romanen «Moby Dick» i 1851.

- Hva skjedde etter sølibatet?

- Jo, jeg tror det må ha vært i 1996, så tenkte jeg: hvorfor ikke gå ut litt? Jeg gikk ut. Jeg drakk masse, lå med masse jenter og eksperimenterte med the pleasures of flesh . Det varte i to år, sier Moby monotont.

- Og så?

- Så, i 1997, konkluderte jeg med følgende: Det går ikke an å si at noe er enten riktig eller galt, bra eller dårlig, morsomt eller ikke morsomt. Av og til er det morsomt å drikke mye og ligge med jenter, og av og til er det ikke morsomt å drikke mye og ligge med jenter. Mennesker etterstreber et godt liv. Men vi vet ikke hvordan vi skal leve for å få et godt liv. Vi tenker kortsiktig. Derfor bruker vi dop, ligger med kollegaene på jobben og foretar hårtransplantasjon.

- Det brukte du to år på å finne ut?

- Ja.

- Og nå er du tilbake i sølibat?

- Nei.

MOBY HAR ET KORS tatovert i nakken. Han har sort t-skjorte, grå bukse og dyre Nike-sko. Ved siden av ham står en stor papirpose med Calvin Klein-logo på, og bordet er fullt av computer-effekter.

- Er du fremdeles kristen?

- Nei. For jeg hvis jeg sier at jeg er kristen, så sier jeg samtidig at alle muslimer og hinduer tar feil. Men jeg elsker Jesus, det gjør jeg virkelig. jeg elsker hans lære om medfølelse, tilgivelse og kjærlighet. Men jeg er ikke med i den kristne klubben.

- Er du fremdeles sosialist, da?

- Nei. Jeg har en mistro mot alt som er ortodoks og rigid. Uansett om det dreier seg om religion eller politikk. Uansett om det dreier seg om høyreekstremister eller venstreekstremister.

- Er du ikke dyreverner lenger, heller?

- Jo. Men før kastet jeg mursteiner inn gjennom vinduet hos slakteren. Nå går jeg inn og snakker med slakteren og prøver å lære.

- Hvorfor det?

- Hør her: Før var alle mine fiender. Nå er ingen mine fiender. Hvilken rett har jeg til å si hva som var riktig og hva som er galt?

Moby reiser seg opp, sier exuse me , går på toalettet, kommer tilbake, snubler i den store papirposen, sier exuse me en gang til og fortsetter:

- Jeg er 34 år gammel, og denne planeten har eksistert i fire og en halv millioner år. Det sier seg selv at jeg ikke har forutsetninger for å forstå noe som helst.

- Du forstår ingenting?

- Jeg forstår at livet er komplisert og verden er kompleks.

- Det er vanskelig å være Moby nå for tiden med andre ord?

- Nei, egentlig er det lettere nå. Før betraktet jeg verden gjennom tre filtre. Et kristent filter, et sosialistisk filter og et dyrevern-filter. Jeg måtte krangle med folk hele tida. Jeg måtte argumentere være sint. Det var veldig mye arbeid. Jeg ble sliten av det.

MOBY HAR SOLGT 3 MILLIONER eksemplarer av «Play». Albumet består av 18 låter og alle sammen er solgt til reklame og film.

Moby har tjent veldig mye penger det siste året. Han vet ikke hvor mye. Men han merker ingen forskjell, sier han. Han bruker dem ikke. Han setter dem i banken. Og bor på det samme loftet på Manhattan.

- Det er ikke det at jeg er antimaterialist. Det er bare det at jeg ikke er interessert i materielle ting. Jeg har TV, og jeg trenger ikke ny. Jeg har stereoanlegg, og jeg trenger ikke nytt. Hvis jeg finner ting jeg liker, så kjøper jeg dem. Det er bare ikke så ofte jeg finner ting jeg liker. Og det jeg virkelig ønsker meg, er så stort at jeg ikke har råd til å kjøpe det.

- Hva er det du ønsker deg, da?

- En egen øy med et slott på. Og en helikopterflåte med apepiloter. Sånne ting ønsker jeg meg.

- Å ja. Plager det deg at mye av pengene er tjent inn på reklamefilmer for bilindustrien?

- Hmm. Nei. Men jeg skal forklare, sier Moby.

Så forteller han historien om den gangen Range Rover var frekke nok til å ringe. Det var i 1995, og Moby sa først nei. Det var dyrevernaktivisten i ham som snakket: «Nei, absolutt ikke, ikke faen, din imperialistiske drittsekk, hold bilene dine unna meg, jeg lager musikk, du lager kreft og sur nedbør». Så ble Moby sittende og tenke. Det slo ham at Range Rover antakelig ikke kom til å gå konkurs på grunn av hans dypt politiske avslag. Reklamefilmen ville bli laget uansett. Og hva hadde han bidratt med? Ingenting. Så Moby sa «ja», og ga honoraret til en miljøvernorganisasjon i stedet.

- Du har begynt å fravike dine gamle prinsipper?

- Folk som holder på prinsippene sine, gjør det ikke fordi de er prinsipielle, men fordi det gir dem komfort. Jeg prøver bare å forholde meg til verden som den er.

MOBY SPØR OM HAN I ALL BESKJEDENHET kan trekke en parallell til hans grand-grand-grandonkels roman «Moby Dick». Jeg sier at det kan han godt gjøre.

- Moby Dick jages av kaptein Ahab. Ahab tror at alt i verden kan forstås. Han har et rigid livssyn, han er den gode som jager den onde. Moby Dick, derimot, svømmer alene rundt i havet. Han representerer verden som den er. Veldig stor, potensielt farlig, ukjent, og avvikende fra menneskets etiske standarder. Forstår du?

- Du mener at du har gått fra å være kaptein Ahab til å bli Moby Dick?

- Nettopp! Det er en enkel analogi, men jeg liker den.

- Det later til at du er veldig opptatt av å få sagt: «Sorry folkens, jeg tok feil, men nå har jeg forandret meg!»

- Nei, det stemmer ikke, korrigerer Moby.

- Min tilnærming til livet har forandret seg. Hele Melville-slekten har bestått av veldig alvorlige mennesker. Mange av dem har levd tragiske liv. Om fem år kan jeg være mulimsk fundamentalist som kjemper en hellig krig ett eller annet sted. Hvem vet.

joachim.forsund@dagbladet.no

IKKE MED I KLUBBEN: - Jeg elsker Jesus, men jeg er ikke med i den kristne klubben, sier Moby.