DEBATT

Debatt: Afghanistan

Hva har vi lært av Norges krigføring i Afghanistan?

Større åpenhet kan bidra til at Norge unngår å gjøre de samme feilene igjen. 

KAMPER MOT IS: Militære kjøretøy i aksjon mot IS i  Nangarha-provinsen i Afghanistan i går. 53 IS-soldater er drept de siste 24 timene, sa en talsmann for provinsregjeringen i går. Foto: Xinhua Sipa USA / NTB Scanpix
KAMPER MOT IS: Militære kjøretøy i aksjon mot IS i  Nangarha-provinsen i Afghanistan i går. 53 IS-soldater er drept de siste 24 timene, sa en talsmann for provinsregjeringen i går. Foto: Xinhua Sipa USA / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nødvendigheten av åpenhet i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk er en av de viktigste lærdommene fra Afghanistanrapporten. En åpnere debatt før, under og etter militæroperasjoner vil forhåpentligvis bidra til å avdekke motiv, ambisjoner og mål på en langt bedre måte.

Rapporten fra Godalutvalget som nå er på høring innleder med å konkludere at situasjonen i dagens Afghanistan er «nedslående». Det er dessverre en svært treffende karakteristikk. Norge satte seg tre mål med vårt styrkebidrag. Bare ett av dem lyktes – nemlig å framstå som «en god alliert». De to andre – å forhindre at Afghanistan skulle bli et arnested for internasjonal terrorisme, og å bygge en demokratisk stat – regnes som «delvis» og «ikke nådd». Taliban, som etter få uker med kamper i 2001 ble nøytralisert som en militær faktor av betydning, er i dag sterkere enn siden før USAs invasjon. Noe har åpenbart gått fullstendig galt med strategiene bak den militære intervensjonen helt fra begynnelsen.

Det er verdt å merke seg at målet om å være en god alliert ikke utgjorde en nevneverdig del av begrunnelsen for krigsinnsatsen fra offentlig hold. Der var den humanitære retorikken mer omfattende, da spesielt med tanke på å frigjøre Afghanistans kvinner. Når dette åpenbart var av underordnet betydning sett opp mot de faktisk vedtatte målene, kan man spørre seg om vi har å gjøre med en viss politisk uærlighet. En beslutning om å sende vårt land i krig, må rettferdiggjøres gjennom å legge fram de faktiske motiv, ambisjoner og mål. Er det viktigste målet å være en god og troverdig alliert, må man være åpne om dette fra begynnelse til slutt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer