Hva har vi lært?

Ingen av nordmennene som hyllet Røde Khmer har tatt tydelig avstand fra meningene de ga uttrykk for den gangen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Krig gir sjelden de resultatene som tilhengerne forventer.

George W. Bush og de «villiges koalisjon» kunne ha lært den leksa på en mindre smertefull måte ved å reflektere over hva som skjedde under krigen i Vietnam. Den krigen ble også startet av en amerikansk president som med viten og vilje førte Kongressen på villspor, og den endte i et ydmykende nederlag. USAs rolle i Indokina, med en undertone av hegemonistisk nykolonialisme, provoserte til motstand i hele den vestlige verden – og ingen steder i større grad enn i Norge og de andre skandinaviske landene.

Det er umulig å forstå grunnen til at skandinaver reagerte på begivenhetene i Indokina, og spesielt den mest radikale manifestasjonen av disse, dystopien som ble skapt av Røde Khmer, med mindre vi forsøker å sette oss selv inn i situasjonen på tida da alt begynte, i de ekstraordinære 1960-åra.

Det var, i begrepets rette forstand, et revolusjonært tiår, og kjennetegnet på det var at unge mennesker overalt begynte å tro at det måtte finnes en bedre måte, at den gamle, mislykkede verden burde avskaffes og at en ny, bedre verden skulle overta i dens sted. Politisk ble den gamle orden utfordret – gjennom maiopprøret i 1968 i Paris, Praha-våren, Kulturrevolusjonen i Kina og framveksten av et stort antall nye nasjoner i Afrika. De som representerte status quo – først og fremst USA og Sovjetunionen, hvis rivalisering dreide seg om å bevare en balanse basert på frykt – mistet tillit. For mange unge i Vesten var tidas helter Mao (som sa til sine rødegardister: «Våg å gjøre opprør!»), Enver Hoxha i Albania (som pekte nese til Kreml) og geriljaene som kjempet i Kambodsja og Vietnam.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer