President Donald Trump sår nå åpent tvil om han vil forlate Det hvite hus frivillig hvis han taper presidentvalget 3. november. I et intervju med Fox News som ble sendt på søndag svarer han dette på spørsmålet om hvorvidt han vil akseptere valgresultatet: «Det må jeg se på».
«Det må jeg se på». Det er så man må gni seg i øynene. Selv om det har ligget i kortene en stund at Donald Trump har vurdert forskjellige scenarioer for hva som skjer hvis valgresultatet viser at han taper valget i høst. Den mest åpenbare måten å så tvil om resultatet på, er at han lenge har sagt at post-stemmer åpner for omfattende valgfusk, og mange stater planlegger post-stemming for å unngå smittespredning ved at man fysisk må møte opp i valglokaler for å avgi stemme. Det rituelle er at Trump avviser negative meningsmålinger som «Fake Polls», altså, falske målinger.
Og det mest skremmende er føderale agenter under kommando av innenriksdepartementet, som har dukket opp i Portland i delstaten Oregon. De bruker tåregass mot, og arresterer demonstranter, i Black Lives Matter-bevegelsen, mens både ordføreren og guvernøren ber om at disse agentene forsvinner. Er det noen som leker med, eller planlegger, politistatmetoder? Som likner mer på det som foregår i Iran, Venezuela, Russland, og Kina?
Altfor mye, selv for Trump
Bak tvilen om hvorvidt Trump vil akseptere et valgnederlag ligger selvsagt den stadig større muligheten for at Trump vil tape i november. Meningsmålinger forteller oss at den sannsynlige motkandidaten Joe Biden leder med alt fra 10 til 15 prosentpoeng. Biden leder nå stort på Trump også når det gjelder å styre økonomien, og er mer troverdig når det gjelder lov og orden, et område Trump vil prøve å gjøre til et hovedpoeng i sin valgkamp. Og de på mange måter mest talende tallene viser at Biden (77) – som Trump (74) tidligere har antydet er senil – også skårer høyere på spørsmålet om de to kandidatene er mentalt friske. For det er også en valgkamparena i det kommende valget.
I mer enn 200 år var USA verdens ledende demokrati. I store deler av verden var landet et fyrtårn for håp, og forventninger om forbedring og framgang, et lysende eksempel til etterfølgelse for undertrykte mennesker som søkte et demokratisk ideal. Slik er det ikke lenger. Donald Trumps USA er i stedet blitt et eksempel til å bli vettskremt av.
