EN HELT FOR NOEN: Syrere demonstrerer til støtte for Assad og Putin. Bildet er fra mars 2012, men også idag har Assads tilhengere grunn til å takke Putin.  Photo AP/Muzaffar Salman/Scanpix
EN HELT FOR NOEN: Syrere demonstrerer til støtte for Assad og Putin. Bildet er fra mars 2012, men også idag har Assads tilhengere grunn til å takke Putin. Photo AP/Muzaffar Salman/ScanpixVis mer

Hva i all verden driver Putin med i Syria?

Åpnes et nytt militært eventyr for å kamuflere fadesen i Ukraina?

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Den russiske presidenten Vladimir Putin ser ut til å ha gravd seg ned i en ny skyttergrav, denne gang i Syria, sammen med diktator Bashar al-Assad. Det skjer mens Russland er dypt engasjert - med eller uten soldater med distinksjoner - i en annen krig, i Ukraina.

Er det en sammenheng mellom de to engasjementene? Og mens det - i det minste i begynnelsen - var klart hva hensikten var i Ukraina. Hva er hensikten med det nye engasjementet i Syria? For igjen så brukes stridskrefter i et komplisert politisk spill som det ikke er lett å bli klok på.

RUSSLAND HAR altså bekreftet at landet hjelper Assad militært i Syria. Både noen få russiske stridsvogner og kamphelikoptere skal ifølge amerikanerne være utplassert i Lakatia. Dette kommer i tillegg til den militærbasen Russland har hatt rett sør for Lakatia siden 1970-tallet, i Tartus.

USA har reagert med å peke på at den russiske militære støtten til Assad ytterligere øker spenningen i området, noe russerne benekter.

DE MENER STØTTE til Assad er helt sentralt for å bekjempe terroristorganisasjonen Den islamske stat, IS. Men med det som trolig først og fremst er russiske kamphelikoptre på Assads side, og amerikanske fly som bomber IS-posisjoner uten å informere syriske myndigheter, så er det i det minste en teoretisk mulighet for en direkte militær konfrontasjon mellom amerikanske og russiske styrker i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i seg selv farlig.

DET RUSSISKE militære engasjementet i Syria er i det alawittiske kjerneområdet, kyststripa nord for Libanon, med nettopp Lakatia og Tartus som de dominerende byene.

Alawittene er en gren av shia-islam som Assad-familien tilhører. Det ble oppfattet som en provokasjon mot flertallet av sunni-muslimer, da faren til dagens Assad, Hafez al-Assad tok makta i Syria i et militærkupp i 1970. Det har blitt framstilt som like kontroversielt som om en jøde var blitt tsar i Russland.

HVORFOR GRAVER russerne seg med i skyttergraver sammen med Assad midt i tjukkeste alawitt-land. Er det sluttspillet i Syria som allerede er igang? Er det for å gjøre det klart at når delingen av Syria kommer, så vil Russland støtte Assad, og være garantisten for en alawittisk stat, eller en alawittisk enhet innenfor en syrisk konføderasjon? I så fall vil marinebasen i Tartus fortsatt være på russiske hender.

Assad har tapt militært de siste månedene, til tross for at han fortsatt bruker de fryktelige tønne-bombene. Det er lenge siden målet var å få kontroll over hele Syria. Kanskje innser han også at sluttkampen kan ha startet?

I MELLOMTIDA har det vært en våpenhvile i Øst-Ukraina (Dagbladet+) siden 1. september. Hva er det uttrykk for? Våpenhvilen bekrefter langt på vei at det er Russland som trekker i trådene i Øst-Ukraina fordi det nå er på tide å avslutte dette eventyret, som har vært så ødeleggende for Russland, med sanksjoner og mot-sanksjoner.

Er våpenhvilen et varsel om noe større, at stridsøksa begraves, og at en avtale som bygger på Minsk-avtalen fra februar nå omsider kan realiseres? Det innebærer i så fall utstragt selvstyre i de opprørskontrollerte områdene i bytte mot tilbaketrekking av alle tyngre våpen, og ukrainsk kontroll med grensa til Russland. Er det denne kamelen som skal svelges, sukret med det som er tenkt å være en diplomatisk triumf i Syria?

VLADIMIR PUTIN har varslet sin tilstedeværelse under FNs generalforsamling i New York 28. september. Der har han gitt beskjed om at han gjerne møter Barack Obama, og det er varslet om at han vil komme med et utspill om Syria.

Putin hadde stor diplomatisk suksess med å stanse USAs bombing av Syria i 2012, etter at Assad hadde brukt kjemiske våpen mot sin egen befolkning. Han fikk Assad med på en avtale som - under FN-overvåking - førte til ødeleggelsen av Syrias kjemiske våpenarsenal, slik at Obama slapp å bombe. Putin reddet Obamas ansikt.

Men det var før Ukraina. Kan en liknende diplomatisk øvelse gjentas nå?

FOR PUTIN så er den militære støtten til Assad også et bidrag i krigen mot IS. Han insisterer på å være en alliert i kampen mot det selvproklamerte kalifatet.

Men USA krever at Putin er en alliert på deres premisser. Det passer Putin dårlig. Men mye tyder på at det diplomatiske spillet er veldig høyt om dagen.

Og at Putin vil prøve å redde ansikt i Ukraina med en diplomatisk triumf i Syria.