LØNNSOMT: En insentivordning for utenlandsfilm kan gi god avkastning på mange områder, skriver artikkelforfatteren. På New Zealand økte turistindustrien inntektene med 46 prosent etter innspillingen av «Ringenes herre» (bildet). Foto: New Line Cinema
LØNNSOMT: En insentivordning for utenlandsfilm kan gi god avkastning på mange områder, skriver artikkelforfatteren. På New Zealand økte turistindustrien inntektene med 46 prosent etter innspillingen av «Ringenes herre» (bildet). Foto: New Line CinemaVis mer

Hva i all verden er det dere driver med!?

«Game of Thrones» og «Batman Begins» er spilt inn i islandsk natur, mens Norge kaster penger ut av vinduet.

Meninger

For dere som ikke arbeider i filmbransjen, som jo er de fleste … flere og flere faktisk, så følger her en liten innføring i hva insentivordningen for film dreier seg om. Og til dere som hårdnakket påstår dere styrer politikken rundt dette … Hva i all verden er det dere driver med!?

En insentivordning vil i prinsipp si at dersom en utenlandsk filmproduksjon legger innspillingen sin til landet, så får de en gitt prosentdel av pengene de bruker tilbake fra staten. På Island for eksempel er refusjonssatsen 20 prosent. Det har gjort at Island med snaue 300 tusen innbyggere, de siste 5 årene, har vært vertsland for innspillinger som «Game of Thrones», «Oblivion» med Tom Cruise, Ridley Scotts «Prometheus», «Batman Begins» og «Noah» med Russell Crowe for å nevne noen.

Og hvorfor er dette viktig? Vel, det er ikke fordi det ville vært gøy å se Russell Crowe i gatene i Sogndal, eller Lofoten. For meg er det viktig fordi Norge ikke greier å holde filmarbeiderne sine i arbeid. Og når disse finner seg andre jobber, rett og slett fordi de ikke greier å brødfø familien sin, så har de unge som kunne blitt gode, ikke lengre noen å lære av. Og dermed senkes kompetansenivået i filmbransjen. På den statlige finansierte Norske Filmskolen uteksamineres manusforfattere, fotografer og regissører i en utdannelse som koster flere millioner kroner. Men til syvende og sist så er det ikke disse alene som lager filmen. Svært langt der ifra. Det er et team av 30 til 40 teknikere. Lysmestere, kamera - og lysassistenter, lydfolk, gripper, kostymedesignere, rekvisitører, sminkører, malere, snekkere, klippere, effektmakere og produksjonsassistenter for å nevne noen. Vi elsker det når en norsk regissør gjør det bra på utenlandske festivaler og konkurrerer om Oscar nominasjon med en film, eller når norske skuespillere blir oppdaget av Hollywood. Men sannheten er at uten teknikerne, så hadde verken regissøren eller skuespilleren kommet noen vei.

Det gjør det selvsagt ikke noe bedre at NFI (Norsk filminstitutt) og Kulturdepartementet uvisst av hvilken meningsløs grunn, heller ikke har noen klausul om at pengene de selv bevilger må brukes i Norge. Så da kan man med statlig velsignelse, som produksjonsselskapet Cinenord, ta med seg den norske statsstøtten til barnefilmen Karsten og Petra og filme hele greia i Ungarn og late som om det er Norge, fordi arbeidstakerne der tjener en tredjedel av lønningene her. I bortimot alle andre bransjer er benevnelsen for det sosial dumping.

Nå tenker du kanskje at dette er ren sutring og at denne filminsentivordningen verken berører deg eller din arbeidsplass. Men det gjør den i høyeste grad, fordi dette er et regnestykke som på alle måter går i pluss. Når en filmproduksjon som «Game of Thrones» eller «Prometheus» ankommer, så kommer de med et produksjonsbudsjett på 50 millioner dollar eller rundt 300 millioner kroner. Disse pengene spres på hoteller, restauranter, leiebilfirmaer, butikker, transportfirmaer, kraner, utstyrsleverandører, bygningsarbeidere, elektrikere og catering. Faktisk er det ikke engang selve filmbransjen som tjener mest på ordningen, men et bredt spekter fordelt på alle kategorier av underleverandører.

På Island regner de at inntekten på hver krone de tilbakebetaler en produksjon i insentivrefusjon, gir 2.5 kroner i reell inntekt til statskassa. Altså et overskudd på 150 prosent(!). Og underveis har det lønnet tusenvis av mennesker fra en mengde bransjer. Og da har jeg ikke engang regnet inn den gigantiske reklamen det genererer for turistindustrien når millioner av mennesker over hele verden ser det spektakulære landskapet på film. For Island har dette vært en gullgruve, så også for Irland. For New Zealands del økte turistindustrien inntektene med 46 prosent etter innspillingen av «Ringenes herre».

Det finnes titalls eksempler på store produksjoner som har omdirigert planene sine allerede etter første telefonsamtale, når fortvilte produsenter har måtte si: Nei dessverre, i Norge har vi absolutt ingen ordning som gjør det gunstig for deg å filme her.

Dette landet har både mer spektakulær natur, og langt på vei bedre infrastruktur enn flere av landene som tjener på ordningen, så hvorfor i all verden gjør vi det ikke bare? Inntektene er dokumentert, alle er enige i eksponeringsverdien, og ingen synes at økt sysselsetting er feil. Vel, visstnok av den enkle grunn at Næringsdepartementet og Kulturdepartementet ikke er enige om hvem som skal legge ut for refusjonspengene som seinere kommer inn. Hvem skal med andre ord betale ut de 20 prosentene i insentivrefusjon, frem til de blir tilbakeført statskassa. Penger som til syvende og sist er våre. De samme skattebetalerne som ville fått mer jobb av at ordningen ble vedtatt.

Det er ikke bare merkelig, det er ren idioti at dette ikke er innført for lenge siden. Og i mellomtiden mens det krangles i den departementale sandkassa, så produserer Island nok en gigantfilm, hotellrommene fylles, turistnæringen fryder seg, de sysselsetter enda noen hundre mennesker og viser verden enda en gang for et fantastisk land de har. Vi ristet på hodet av islendingene den gang bankvesenet deres gikk over ende. Trolig omtrent som de rister på hodet av oss nå.

Og når det gjelder filmbransjen, så må problemet løses i to steg. Først må det forankres at norsk statsstøtte skal brukes i Norge så langt det er mulig, dernest gi en reell forutsetning for å få de utenlandske pengene inn. Hvilket igjen bringer oss tilbake til insentivordningen, som altså er en sak der politikernes seindrektighet nå har gått så langt at selv lederen av forbundet Norsk Industri, Stein Lier Hansen mener at vi daglig regelrett kaster penger ut av vindu. Selv i byråkratiets håpløse irrganger, hvor vanskelig skal det egentlig få lov til å være å vedta noe alle tjener på?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.