STØTTER FRANKRIKE: Et fly fra det tyske flyvåpenet klargjøres for å delta i aktivt i kampene mot IS, etter at Frankrike gikk ut med ønske om assistanse etter terrorangrepene i Paris. Men er de i krig? Foto: AFP / NTB Scanpix
STØTTER FRANKRIKE: Et fly fra det tyske flyvåpenet klargjøres for å delta i aktivt i kampene mot IS, etter at Frankrike gikk ut med ønske om assistanse etter terrorangrepene i Paris. Men er de i krig? Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Hva innebærer krigserklæringen mot IS?

Vil krigserklæringen fra Frankrikes president utvide det geografiske området for denne væpnede konflikten utover Irak og Syria?

Meninger

At Frankrikes president François Hollande snakker om krig mot Den islamske stat (IS) etter at 129 mennesker ble drept i Paris, er ikke unaturlig. Spørsmålet er om denne krigserklæringen innebærer noe annet enn retorikk?

Frankrike har lenge før terrorhandlingene i Paris deltatt i krig eller ikke-internasjonal væpnet konflikt mot IS i Syria og Irak. Spørsmålet nå er om krigserklæringen fra Frankrikes president etter terrorhandlingene i Paris vil utvide det geografiske området for denne væpnede konflikten utover Irak og Syria?

Ifølge folkeretten er det ikke hva partene kaller konflikten som er avgjørende for om det rettslig sett er ikke-internasjonal væpnet konflikt. Avgjørende er om vilkårene for væpnet konflikt i folkerettens forstand faktisk er til stede. Når Hollande snakker om «krig» mot IS betyr dette etter folkeretten at det foreligger en ikke-internasjonal væpnet konflikt mellom en stat og en ikke-statlig gruppe.

Dette innebærer at krigens folkerett - også kalt internasjonal humanitærrett - kommer til anvendelse. Selv om dette regelverket setter grenser for hvilke midler og metoder partene kan bruke i konflikten, gir internasjonal humanitærrett likevel anledning til angrep på militære mål. Den gir også rett til å internere medlemmene av motpartens væpnede styrker så lenge konflikten pågår. Dette er handlinger som statene i fredstid ikke har lov til å gjennomføre på grunn av sine menneskerettighetsforpliktelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden Frankrike er part i konflikten mot IS i Syria og Irak, er det gode grunner for å hevde at konflikten også finner sted på fransk territorium. IS sine angrep på sivile i Paris innebærer således ikke bare et brudd på fransk straffelov, men er også et alvorlig brudd på internasjonal humanitærrett - dvs. en krigsforbrytelse. At det er en væpnet konflikt i Frankrike, betyr også at franske soldater har rett til å angripe IS-medlemmer på fransk territorium. Men ettersom det ikke foregår aktive kamphandlinger i Frankrike, er den militære nødvendigheten av å benytte væpnet makt mindre der enn i Syria og Irak.

Om Frankrike også kan påberope seg at IS er lovlige mål i land som ikke deltar i militæraksjonen i Syria og Irak, er omstridt i folkeretten. Da USAs president George W. Bush erklærte krig mot terror etter 11. september 2001, var hensikten å legitimere angrep på terrorister uavhengig av hvor de måtte befinne seg. Denne krigserklæringen forsvarte ifølge presidenten også USAs internering av fangene på Guantánamo.

En slik forståelse av folkeretten har heldigvis funnet liten støtte hos andre land. Heldigvis, fordi en slik global krig mot terror ville innebære at statene gjør hele verden til sin slagmark.

At IS ikke er lovlige mål utenfor territoriet til statene som deltar i konflikten, innebærer ikke at stater ikke kan bruke væpnet makt i selvforsvar. Denne selvforsvarsretten må imidlertid utøves innenfor rammene av statens menneskerettighetsforpliktelser. Både krigens regler og menneskerettighetene er utformet for å ivareta den retten alle enkeltindivider har til beskyttelse mot overgrep fra offentlige myndigheter og enkeltindivider. Men disse rettssystemene er skreddersydd den konteksten de er laget for. Man kan derfor ikke overføre prinsipper fra regler som kommer til anvendelse i en væpnet konflikt til en fredssituasjon. Dette vil kunne bidra til å svekke den beskyttelsen enkeltindividet har krav på.

Heldigvis autoriserer ikke FNs sikkerhetsråd noen global krig mot terror. Resolusjonen som de vedtok 20. november i år henstiller riktignok alle stater om å ta i bruk alle nødvendig midler i kampen mot IS på deres territorium. Denne maktbruken skal imidlertid være i henhold til menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett.

Det er all mulig grunn til å frykte grupper som IS når vi ser hvilke handlinger de utfører i både Syria, Irak, deres naboland og Europa. Disse handlingene må imidlertid ikke undergrave de rettigheter som hver enkelt av oss har - både i forhold til andre individer og i forhold til våre myndigheter. Det er derfor viktig at bruken av krigsretorikken mot IS etter angrepene i Paris ikke leder oss til å tro at det kan erklæres krig mot terror i rettslig forstand.

Krigsretorikken må heller forstås som en samlebetegnelse på en kamp mot IS som foregår mange steder samtidig, både i land som deltar i væpnet konflikt mot IS og i land som ikke gjør det. Dette er en kamp som i gitte situasjoner finner sted innenfor rammene av internasjonal humanitærrett, og i andre situasjoner innenfor rammene av menneskerettighetene.

Nettopp fordi kampen mot terrorister foregår både i stater hvor det er væpnet konflikt og i stater hvor det ikke er væpnet konflikt, er det viktig at statene er bevisst på hvilke rettslige rammer som til enhver tid gjelder for maktbruken. Den beste måten å ta avstand fra terrorhandlinger slik som dem i Paris, er å bekjempe de ansvarlige etter regler som verdenssamfunnet har blitt enige om.

Dersom vi setter slike regler til side, taper vi mot terroren.